La oss gå opp til Jerusalem

En meditasjon over Den stille uke av sr. Anne Elizabeth Sweet OCSO.

Les mer
 

Den hellige Briarch av Bourbriac (d. ~627)

Minnedag: 17. desember

Den hellige Briarch (Briac) ble født tidlig på 500-tallet i Irland. Han reiste over til Wales og ble munk i klosteret til den hellige Tudwal av Tréguier (fr: Tugdual) (ca 528-ca 564), som ledet sin kommunitet med klokskap og i en human ånd. Alle munkene var glade over å leve under en så god og oppmerksom far. Tugdual hadde sin opplæring i den hellige Illtuds (Illtyd, Hildutus) klosterskole og var dermed formet i den gamle og strenge keltiske monastiske tradisjonen, som hadde produsert et stort antall hellige misjonærer.

Etter at de siste romerske soldatene ble trukket ut av Britannia i 407, ble det svært urolige tider i landet. I romernes kjølvann inviterte de britiske kongene saksiske leiesoldater til landet, men de benyttet anledningen til å erobre England, som ble befolket av de germanske stammene anglere, saksere og jyder (angelsaksere). Erobrerne var hedninger, og de keltiske kristne klarte ikke å omvende dem, så kristendommen forsvant nesten helt. De få romerske og keltiske kristne ble drevet inn i Wales og Skottland, og på 400-tallet var det bare en avsides og usikker liten gruppe igjen.

De hedenske okkupantenes hat mot de kristne var stort, og i den dårlig dokumenterte perioden fra 400- til 600-tallet var det mange kristne briter som flyktet fra det sørvestre Britannia og over kanalen. De dro til Armorica eller Aremorica (fr: Armorique), det gamle navnet på den delen av Gallia som inkluderer den nordvestlige spissen av Frankrike. De britiske emigrantene ga regionen sitt nåværende navn Bretagne (engelsk: Brittany; bretonsk: Breizh), opprinnelig Petite Bretagne («Lille Britannia») for å skjelne det fra Grande-Bretagne (Storbritannia).

En natt etter tidebønnene viste en engel seg for Tudwal og ga ham ordre om å forlate Britannia og dra til Armorica (Bretagne). Det skal ha vært rundt 545. Tudwal var lydig mot Guds vilje og seilte over Kanalen. Han ble fulgt av sin hellige mor Pompea, sin hellige søster Sewa (fr: Sève), sin tallrike familie og ikke minst 72 munker, som insisterte på å følge ham. Mange av Tudwals disipler skulle bli kjent som helgener, blant dem var Briarch, men også de hellige Guevrock (Guévroc, Gueroc, Guirec, Kirec, Kirio, Keric, Kerric), Ruellinus (Ruellin, Ruelin, Ruélin, Ruellan, Rivelen), Goneri (Gonnery) og Loëvan (Laouénan, Louénan, Lavan). Disse lengtet i likhet med Tudwal etter å arbeide for Guds ære og for hjertenes omvendelse.

De gikk i land i den lille havnen Porz-Pabu i Ploumoguer nær Le Conquet i Léon, det nordvestligste av de ni historiske landskapene i Bretagne. Der fikk de land av Tudwals bror, som da var konge i Armorica, og der grunnla Tudwal et kloster i som fikk navnet Lanpabu (Lann-Pabu), i dag landsbyen Trébabu (bret: Trebabu) (29217) i Pays d'Iroise i departementet Finistère.

Briarch bygde et kloster i Bourbriac i arrondissementet Guingamp sør for Tréguier. Men han foretrakk kontemplasjon og trakk seg tilbake til ensomheten. Da han på sine gamle dager var syk og forkrøplet vendte han tilbake til sitt kloster for å ende sitt liv der. Han døde rundt 627 i Bourbriac. Andre kilder oppgir hans dødsår til 555. Hans minnedag er 17. desember.

Hans poetiske biografi er imidlertid skrevet tusen år etter hans død, på 1600-tallet. Den prøver å fylle hullene i kunnskapene om ham, men er hovedsakelig for å forklare skytshelgenen til et sogn som ble opprettet på 1200-tallet: Saint-Briac-sur-Mer (35800).