Den hellige Brochwel Ysgythrog (d. ~560)

Den hellige Brochwel Ysgythrog (Brochfael) levde på 500-tallet i Wales. Han var sønn av den hellige kong Cyngen Glodrydd ap Cadell av Powys og hans hellige hustru Tudglid, datter av den berømte, halvlegendariske hellige kongen Brychan av Brycheiniog (Brecknock) (400-t?), konge av det kristne kongeriket Brecknock i det sørlige Wales. Cyngen har gjennom feillesninger blitt gitt minst fire døtre av Brychan som hustruer, blant dem den hellige Tydfil (Tudful, Tudwystl), som angis som Brochwels mor i Iolo-manuskriptene.

Brochwel hadde tre brødre, Cadell, Ieuaf og Mawn, og en søster, Sannan, som var gift med Maelgwn Gwynedd. Han må også ha hatt ytterligere en bror, Pasgen ap Cyngen, som overtok som konge etter deres far. Brochwels tilnavn Ysgythrog betyr «hundetann» eller «av støttennene» og skyldtes trolig at han hadde svært utstående tenner. Hans navn, Brochmail på gammelwalisisk og Brocmailus i den hellige Beda den ærverdiges eldste manuskripter, opptrer som Brohomagli på den inngraverte gravsteinen fra 500- eller 600-tallet i Voelas Hall (Pentrefoelas) i Gwynedd. Han giftet seg med Arddun Benasgell ferch Pabo av angivelig nordbritisk avstamming, datter av Pabo Post Prydyn, som hadde fått land fra Brochwels far Cyngen, og søster av den store abbeden Dunod av Bangor Iscoed. De ble foreldre til to sønner, den hellige Tysilio og Cynan Garwyn.

Da kong Cyngen døde rundt 530, ble han etterfulgt av sin sønn Pasgen ap Cyngen (ca 530-ca 540), og etter ham fulgte hans sønn igjen, Morgan ap Pasgen (ca 540-ca 550). Deretter overtok Brochwel som konge rundt 550. Powys har ofte blitt kalt «Brochwels land», men lite er nedskrevet om begivenhetene i denne monarkens regjeringstid. Noen detaljer finnes i gammelwalisisk poesi, men disse er vanskelige å tolke, og ingen av de bevarte diktene om denne perioden synes å være eldre enn fra 800-tallet. Noen er så sene som fra 1000-tallet. Brochwel presenteres som en krigerhelt og hersker over store landområder. Disse kildene antyder at han var lidenskapelig glad i jakt, og en av hans viktigste tilholdssteder var Meifoddalen, som han gjorde til sin sommerresidens. På sine sommerbesøk i Mathrafal pleide han ofte å besøke skrinet til den hellige Gwyddfarch. Han gjorde sin munkesønn Tysilio til biskop av den delen av sitt kongerike. Tysilio og Brochwel er knyttet til grunnleggelsen av kirken i Meifod, men ingen av steinene i den nåværende kirken St. Mary stammer fra denne perioden.

Brochwel Ysgythrog ble en velkjent konge eller fyrste av Powys i det østre Wales etter sin far og sin bror Pasgen, men hans tittel som helgen hviler på et svært tvilsomt grunnlag. Hans navn inkluderes bare en gang som helgen i Iolo-manuskriptenes genealogier, hvor det hevdes at «han ble drept i slaget ved Bangor on Dee (wal: Bangor Iscoed) da byen ble ødelagt av de hedenske sakserne», men denne påstanden er unøyaktig. Dette slaget, ellers kjent som Slaget ved Chester, ble ifølge The Anglo-Saxon Chronicle utkjempet i 607, mens Ulster-annalene angir 613.

Ved dette slaget opptrådte Brochwel som eskorte for en stor gruppe av britiske prester og munker, for det meste fra Bangor on Dee, «stående et stykke unna i relativ sikkerhet», som hadde kommet for å be for walisernes suksess mot engelskmennene under kong Ethelfrid av Northumbria (ca 593-ca 616), eller ifølge keltisk tradisjon for å forbanne fienden. Men, «takket være Brochwels svake hånd», eller snarere det at han flyktet uten et eneste sverdslag, unnslapp bare femti av 1250 munker. Men man må huske at Brochwel på ingen måte var noe uvanlig walisisk navn. Det finnes heller ikke noe bevis for at Bedas Brocmailus var Brochwel Ysgythrog, og heller ikke for at den Brochmail som Annales Camhriae hevder døde i 662, var den samme fyrsten. I 613 var det dessuten Brochwels sønnesønn Selyf ap Cynan som var konge av Powys (ca 610-ca 613), og han skal ha falt i slaget.

Brochwel ble etterfulgt som konge av sin sønn Cynan Garwyn (ca 560-610), men i Tysilios biografi fortelles en annen historie. Den sier at Brochwel ble etterfulgt på tronen av sin sønn Jacobus (Iago), som bare levde i to år etter farens død. Det synes fra denne beretningen å ha vært uro på denne tiden, og Jacobus’ enke tenkte på å trekke Tysilio ut av hans kloster og gifte seg med ham. Dette motsatte Tysilio seg og rømte til Bretagne. Det var kanskje da at Cynan Garwyn ble konge.

Pengwern eller Shrewsbury var da hovedstaden i fyrstedømmet Powys, og palasset skal ha vært der hvor kirken have St. Chad’s nå står. Den overdådige kilden som lenge forsynte byen Shrewsbury med vann, er kjent i arkivene som Brochwel’s Spring eller på walisisk Ffynnon Frochwel.

Kilder: Baring-Gould (2), en.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 26. mars 2013