Den salige Aloisius Caburlotto (1807-1872)

Den salige Aloisius Caburlotto (it: Luigi) ble født den 7. juni 1817 i Venezia i regionen Veneto i Nord-Italia. Venezia hadde vært en selvstendig republikk inntil Napoleons erobring av byen i 1797. Venezia ble østerriksk territorium da Napoleon undertegnet Freden i Campo Formio den 12. oktober 1797, men ved Freden i Pressburg (= Bratislava) i 1805 ble Venezia en del av Napoleons Regno d’Italia (kongeriket Italia), et fransk lydrike i Nord-Italia. Venezia ble gitt tilbake til Østerrike etter Napoleons fall i 1814 og ble en del av det østerrikske Kongeriket Lombardia-Veneto. I 1848-1849 førte et opprør til en kortvarig gjenopprettelse av Republikken Venezia, men i 1866 ble Venezia og resten av Veneto en del av det nyopprettede kongeriket Italia. Aloisius ble altså født i det østerrikske Lombardia-Veneto.

Aloisius var sønn av en venetiansk gondolier. Han fikk sin utdannelse i skolen til prestene og brødrene Antonangelo og Marco Cavanis (nå ærverdige), deretter i det patriarkale seminaret. Den 24. september 1842 ble han presteviet for patriarkatet Venezia av patriark Giacomo Monico, som året etter utnevnte ham til kapellan i sognet San Giacomo dall’Orio. Han tilbrakte seks år der med intens pastoralt arbeid, og han studerte den sosiale og moralske situasjonen for befolkningen, og han identifisere oppveksten til de forlatte barn og ungdommer som den sektoren det hastet mest å ta fatt. Den 15. oktober 1849 ble han utnevnt til sogneprest i samme sogn, hvor det ble enda flere fattige og trengende med krigen i 1848-1849.

Han arbeidet med barn og tenåringer som var blitt forlatt eller var hjemløse. Den 30. april 1850 startet han en folkeskole for fattige og forlatte jenter som var neglisjert av sine familier. Den ble drevet av en gruppe av frivillige lærerinner som støttet skolen, men i løpet av få år ble den til en religiøs skole drevet av en kongregasjon for søstre som p. Caburlotto grunnla sammen med to likesinnede kateketer og skrev regelen for. Dette skulle bli kongregasjonen «Døtre av St Josef» (Figlie di San Giuseppe), i dag Istituto delle Suore Figlie di San Giuseppe del Caburlotto – FGC. De ble godkjent som et institutt av bispedømmelig rett av patriarken av Venezia den 10. august 1857. Instituttet fikk pavelig decretum laudis den 28. november 1866. Dets konstitusjoner ble godkjent midlertidig av Den hellige stol den 1. mars 1911, og endelig den 7. mai 1927. Siden 1857 hadde han stor hjelp av Maria Vendramin (1822-1902), den første superior for de fjorten søstrene.

I 1857 grunnla han et hjem for fattige jenter i nærheten av kirken San Sebastiano (Istituto Manin femminile), og i 1859 grunnla han i byen Cèneda, som i dag er en bydel i Vittorio Veneto i provinsen Treviso, et skolekompleks for fattige, først en gratis barneskole for eksterne elever og senere et gratis kollegium med høyere studieprogram. I 1869 fikk han i oppdrag å reorganisere og revitalisere den mannlige delen av Istituto Manin, et veldedig institutt med avdeling for jenter (femminile) og gutter (maschile) som var grunnlagt av den venetianske adelsmannen Lodovico Manin, en handels- og håndverkskole for menn som i en to-års periode hadde vært i dårlig stand disiplinært og økonomisk. Fra det øyeblikket befant han seg i sentrum for en politisk-religiøs debatt i det bitre forholdet mellom katolikker og liberale i kjølvannet av kongeriket Italias anneksjon av Veneto i 1866.

I 1881 ga La Congregazione di Carità ham i tillegg til de to Manin-instituttene også de to utarmede barnehjemmene til Gesuati for gutter og til «Terese» for jenter, hvor han erstattet lege lærerinner med hans egne søstre, og dermed åpne det fjerde huset for kongregasjonen. Samtidig fortsatte han å elske den pastorale omsorgen i sitt sogn, med vekt på den kateketiske dannelsen av store og små, ivaretakelse av liturgien, den eukaristiske tilbedelse, hyppigheten av sakramentene

Men hans helse begynte å svikte, og han ble mer og mer begrenset til sitt hjemsogn, hvor han brukte fritiden til å holde retretter for presteskapet og legfolk. Hans helse fortsatte å svikte, og i 1872 ga han opp sognet for å vie den lille energien han hadde igjen, til husene for utdanning. Msgr. Aloisius tilbrakte sine siste år ute av syne for offentligheten og levde mer som en eremitt i bønn, prøvet av langvarig lidelse. Men han holdt et øye med sine elskede institusjoner, som han fortsatte å lede, men han var ute av stand til å besøke dem.

Han døde den 9. juli 1897 i Venezia med navnet Maria på sine lepper, 65 år gammel. Ved hans dødsleie satt patriarken av Venezia, Giuseppe Sarto, den senere hellige pave Pius X (1903-14), som hadde skyndet seg dit. For å gjøre hans relikvier mer tilgjengelige for de troendes venerasjon, ble hans jordiske rester den 1. mars 2009 flyttet fra kongregasjonens moderhus og bisatt på nytt i et kapell i sognekirken San Sebastiano i bydelen Dorsoduro i Venezia.

Bispedømmets informativprosess for hans saligkåring ble åpnet den 14. september 1963 og avsluttet den 28. juni 1969. Den 2. juli 1994 ble hans «heroiske dyder» anerkjent av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). I 2008 ble signorina Maria Grazia Veltraino fra Roma helbredet etter å ha påkalt Aloisius Caburlotto, og den 10. mai 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente denne helbredelsen som et mirakel på hans forbønn.

Han ble saligkåret den 16. mai 2015 på Markusplassen (Piazza San Marco) i Venezia. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle kardinal Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Hans minnedag er dødsdagen 9. juli. Msgr. Luigi Caburlotto er den første venetianske sognepresten som har blitt saligkåret. Hans døtre fortsetter sitt gode arbeid i Italia, Brasil, Kenya og Filippinene. Den 31. desember 2005 hadde instituttet Figlie di San Giuseppe 265 søstre i 34 hus. Søstrene vier seg til utdanning av ungdom i barnehager, grunnskoler og videregående skoler.

Kilder: CatholicSaints.Info, santiebeati.it, it.wikipedia.org, newsaints.faithweb.com, sangiuseppecaburlotto.com, beatificazioneluigicaburlotto.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 16. mai 2015