Den hellige Cado av Dumnonia (400-t)

Den hellige Cado (Cador, Cadwy, Cato, Cataw) levde på 400-tallet i det vestlige Storbritannia. Hans far var Geraint, fyrste av Devon og Cornwall. Ifølge walisiske og bretonske kilder var Cado fyrste av Dumnonia, et kongerike som omfattet Cornwall, Devon og det meste av Somerset. I den hellige Carantocs (Carannog) biografi (Vita) kalles han medhersker med kong Arthur. Deres herskersete var i Dindraithov, som vanligvis forstås som Dunster i Somerset. Dette kan være snakk om en tidlig fase i Arthurs liv da han var en mindre betydelig leder.

Geoffrey av Monmouth (ca 1100-ca 1155) forandret hans navn til Cador i sin Historia Regum Britanniae, en av de tidligst utviklede fortellingene om den mytiske kong Arthur. Han ble hertug av Cornwall etter Gorlois, noe som antyder at han var en yngre bror, og Guinevere (den legendariske dronningen til kong Arthur) ble oppdratt i hans hushold. Cador var lojal og behagelig og blant de ledende av Arthurs generaler som hadde en æresfunksjon i seremonien i Caerleon. Arthur gir kroen til Konstantin, Cadors sønn, før han dro til Avalon. Det nevnes ingenting om Cadors død.

Det eneste korrekte elementet i denne historien er at Cado var hertug av Cornwall og far til Konstantin, trolig «den tyranniske valpen til den urene løvinnen av Dumnonia», som den hellige Gildas den Vise (ca 500-ca 570) angrep med slik ondskapsfullhet.

Cataw eller Cado nevnes sammen med sine brødre Cyngar, Iestyn og Selyf i Myvyrian Bonedd som sønner av Geraint ab Erbin. De var munker i Llancarfan. Han nevnes som Cathov filius Gerentonis i den hellige Winnocs genealogi. Ingen kirker bærer Cados navn i Wales eller i Cornwall. Men eventuelle kirker han grunnla, er trolig tilskrevet til den mer kjente og populære Cadoc. Vi kjenner ingen minnedag.

Kilder: Baring-Gould (3), pantheon.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 12. oktober 2011