Den hellige Cai Hir (500-t)
Den hellige Cai Hir («den høye») (Kai, Kei, Cei; eng: Kay;
lat: Caius; fr: Keu, Queux, Kès, Kex) ble født rundt 468 i Wales. Han var
eldste sønn av Cynyr Ceinfarfog (Fork-Beard), hersker over Caer Goch. Hans sønn
het Garanwyn og hans datter Kelemon. Han opptrer i Mabinogion, en samling av elleve prosafortellinger samlet fra
walisiske manuskripter fra middelalderen, i fortellingen «Culhwch og Olwen» som
den fremste krigeren ved hoffet til High
King Arthur, og legenden forteller at de vokste opp som fosterbrødre. Cai
hadde åpenbart mystiske krefter og ble i de walisiske Triadene kalt en de «tre
trollmannriddere av Britannia» ved siden av Drystan mab Tallwch og Hueil mab Caw, for
ni netter og ni dager varte hans pust under vann, ni netter og ni dager kunne han være uten søvn. Et sår fra Cais sverd kunne ingen doktor lege. Når det passet ham, kunne han bli så høy som det høyeste treet i skogen. Når regnet var som sterkest, ville alt han holdt i hånden være tørt en håndbredd før og etter, på grunn av hans sterke varme, og når hans ledsagere var som kaldest, ville han være som brennstoff for dem til å tenne opp et bål.
I Mabinogion var Cai den faste ledsageren til Bedwyr Bedrydant («av de perfekte muskler») og en som drepte kjemper, trolig på grunn av sin høyde. Han kom imidlertid på kant med kong Arthur, og den staheten som ble kjennetegnet for Sir Kay i senere arthurianske romanser, blir her synlig.
Cai opptrer i det gamle walisiske diktet Pa Gur fra 900-tallet som hoveddeltakeren i slaget ved Tryfrwyd, som ble utkjempet mot en fiende ved navn Garwlwyd. Lokaliseringen er svært kontroversiell. Han finnes også i The Dream of Rhonabwy og biografien om den hellige Cadoc, og han var en av de krigerne som hjalp med å redde dronning Gwenhwyfar fra klørne til kong Melwas av Glastening, slik det fremstilles i The Modena Archivolt. Geoffrey av Monmouth antyder at Cai var kong Arthurs forvalter og gjør ham også til greve av Anjou. Her er han også en som dreper kjemper og en viktig deltaker i romerkrigene. Til tross for de sene skriftlige kildene ser Cai ut til å ha vært en reell person som hadde sitt hjem i Caer-Gynyr nær Bala i Penllyn, som han ga det nye navnet Caer-Gai tidlig på 500-tallet.
Bretonske legender assosierer Cai med den hellige Ké. Sent i livet ble Cai æret som en hellig mann og ble kjent som Cai Gwyn («den hellige»). Han forlot kong Arthurs tjeneste og ble valgt til biskop av Ynys Witrin (Glastonbury). Han vendte bare tilbake til hoffet da prins Medrod gjorde opprør for å prøve å megle mellom ham og hans onkel kongen. Cais anstrengelser bar ikke suksess, men han klarte å overtale dronning Gwenhwyfar til å trekke seg tilbake fra verden og gå i kloster.
Cai forlot snart det offentlige liv for å bli eremitt i Cerniw. Det ble åpenbart for ham i en drøm at han skulle bygge et kapell hvor hans klokke første gang ble hørt. Dette skjedde i Ros Ynys (Roseland), og der slo Cai seg ned. Imidlertid ble hans liv ikke så fredelig som han hadde håpet, for han ble kontinuerlig forfulgt av den lokale kongen, Teudar. En gang gjemte Cai en enorm kronhjort som Teudar jaktet på i Ros Ynys. Da kongen tok helgenens okse som hevn, brukte Cai en hjort i stedet! Senere flyktet Cai til Bretagne fra Landegu (Old Kea) og etablerte et kloster i Cleder.
Cai ble drept i Cainum (Chinon) av Gwyddawg fab Menestyr, som i sin tur ble drept som hevn av Arthur. Han ble gravlagt i Cleder hvor hans skrin ble huset i mange århundrer. Waliserne hevder imidlertid at han hviler nær Lligwy på Anglesey (Ynys Mon). Vi kjenner ingen minnedag.
Kilder: en.wikipedia.org, britannia.com, earlybritishkingdoms.com, celtic-twilight.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 13. oktober 2011