Den hellige Calimerius av Milano (d. ~190)

Den hellige Calimerius (Calimerus; it: Calimero) ble født en gang på 100-tallet i Hellas. Han kom fra en adelig familie og ble utdannet i Roma av den hellige pave Telesforus (125-36). I Roma ble han presteviet. Han tjente som prest i Basilica Fausta i Milano (nå kirken Ss Vitalis e Agricola). Da den hellige biskop Castritian av Milano (97-138) døde i 138 etter mer enn førti år som biskop, ble hans trofaste medhjelper Calimerius valgt av folket til å etterfølge ham og bli Milanos fjerde biskop (138-91).

Han var Po-dalens apostel. I 191 led han martyrdøden ved å bli kastet med hodet først i en dyp brønn. Det skjedde under keiser Commodus (180-92). Han ble gravlagt under høyalteret i den basilikaen som er viet til ham Milano. En gang på 700-tallet, under biskop Tommaso Grassi, ble levningene hans funnet i en brønn i krypten i basilikaen, nedsenket i vann. Brønnen eksisterer fortsatt i dag. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 31. juli. Sammen med de andre hellige biskopene av Milano feires han også den 25. september.

Da Calimerius’ relikvier ble funnet på 700-tallet, ble urnen og relikviene funnet nedsenket i vann, kanskje på grunn av de mange underjordiske kanalene som rant under byen. Men det faktum at relikviene ble funnet på denne måten, førte til legenden om at Calimerius ble kastet i en brønn. På 1000-tallet erklærer Datiana Historia, skrevet av en anonym forfatter, at Calimerius ble kastet ned i en brønn som hevn for at han hadde døpt så mange hedninger. Den samme kilden inkluderer detaljen at Calimerius var en greker som vokste opp i Roma, samt det faktum at han var en disippel av pave Telesforus, selv om begge påstander kan være tvilsomme rent historisk. Noen forskere mener at Calimerius ble biskop av Milano først i perioden 270-280.

En annen legende hevder at han var en romer av fornem opprinnelse, som etter å ha tjent i det militære ble omvendt av de hellige Faustinus og Jovita og ble valgt til biskop av Milano. Datoene på en marmorplakett inne i katedralen i Milano hevder at hans episkopat varte fra 139 til 192, men på grunn av disputter med Roma kan disse datoene ha blitt forfalsket på 1000-tallet for å få bispedømmet Milano til å fremstå som eldre enn det i virkeligheten er. Bispedømmet hevdet at den hellige apostelen Barnabas var deres første biskop for å kunne bli mer uavhengige av Roma.

Den hellige Ennodius skriver i et epigram at basilikaen San Calimero ble bygd på 400-tallet for å oppbevare Calimerius’ relikvier. Vannet fra brønnen som inneholdt hans relikvier, ble på hans festdag 31. juli gitt til syke for å drikke. I tider med tørke pleide prester å helle noe av det mirakuløse vannet i en flaske og sprinkle det utover jordene. Det finnes basilikaer viet til Calimerius i Pasturo, og Santuario della Madonna di San Calimero finnes i Bolladello di Cairate.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Infocatho, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 30. mars 2000