Den hellige Felix av Nantes (~513-582)

Minnedag: 6. januar

Den hellige Felix av Nantes i Chapelle du Crucifix i le CroisicSkytshelgen mot pest, krig og hungersnød

Den hellige Felix (fr: Félix) ble født rundt 513 (511 eller 512?) i Bourges i Aquitania i det nåværende Frankrike. Han kom fra en adelsfamilie av senator rangsom var nært knyttet til kong Kildebert I av Paris (511-58). Felix fikk en fullstendig utdannelse og ble en lærd mann, og han skal ha behersket gresk som en innfødt. Han eide også land og slaver. Tradisjonen hevder at han var gift da han i 549 eller 550 ble valgt til den sekstende biskop av Nantes (apud Nannetes) i Bretagne etter biskop Eumerius (Eumalius, Eumélius, Evemarus, Evemer, Evhémère II) (ca 515-41). Noen kilder skriver at Eumerius var hans far.

Den historiske provinsen Bretagne er nå delt i fem franske departementer: Finistère i vest, Côtes-d’Armor i nord, Ille-et-Vilaine i nordøst, Loire-Atlantique i sørøst og Morbihan i sør ved Biscayabukta. Siden reorganiseringen i 1956 består den administrative regionen Bretagne av bare fire av de fem bretonske departementene, eller 80 % av det historiske Bretagne. Det resterende området av gamle Bretagne, departementet Loire-Atlantique rundt Nantes, er nå en del av regionen Pays de la Loire.

Da hans hustru gikk i kloster, aksepterte han valget og ble bispeviet. Historien om hans ekteskap er imidlertid ikke sikker, og han kan ha blitt bispeviet i 540. Han var biskop av Nantes i 33 år og ble en av byens største biskoper. Hans misjon var først og fremst pastoral ved å gjenoppta evangeliseringen av den omkringliggende landsbygda, hvor hedenskapen fortsatt levde. Han dannet grupper av unge misjonærer for å evangelisere området, og de reguleringene han bestemte for bispedømmet, viser at han var fast bestemt på å innpode en sans for disiplin i presteskapet og innføre orden i hele bispedømmet. I dette arbeidet fikk han hjelp fra de hellige Friard fra Besnés (ca 511-77) og Martin av Vertou i Pays de Retz. Han var kjent for sin nestekjærlighet til de fattige, sin lærdom og sin veltalenhet. Martin av Vertou utviklet kultsteder i Vertou og Montaigu. Oratorier ble bygd i Couëron og Savenay. På slutten av 500-tallet var det nær førti kirker på landsbygda i bispedømmet Nantes.

Den hellige Felix av Nantes, glassmaleri (1951) i Saint-Hermeland i Gouenrouet i Bretagne i FrankrikeMen Felix hadde ikke bare åndelige funksjoner. Siden slutten av barbarenes invasjoner hadde ordensprester ofte tatt sekularprestenes plass i ledelsen av territoriet. Som mange biskoper i den merovingiske perioden hadde han også offentlig ansvar ved siden av sin bispegjerning. Han viste seg helt fra begynnelsen som forsvarer av byen. Ikke bare sørget han for sitt folks velferd ved å utføre flere offentlige prosjekter på Loire og gi egne penger til de fattige. Han ga ordre om å grave ut en ny kanal som i dag bærer hans navnet mellom slettene «de la Madeleine» og «Mauves» for å gi bedre tilgang til og utvikling av havnen i Nantes.

men han holdt også de frankiske og bretonske væpnede bandene som stadig var i nærheten, på avstand fra byen. Ved flere anledninger inngikk han som mellommann mellom de krigførende. Han forhandlet med bretonske krigsherrer i Broërec som Waroc'h I og deretter hans sønn Canao I, for å stoppe plyndringen og garantere sikkerheten til både byen og omgivelsene.

Dessverre er lite kjent med sikkerhet om hans personlige liv eller hans arbeid som biskop. Den hellige biskopen og historikeren Gregor av Tours (539-94) er en av våre hovedkilder til informasjon om ham, men han var ikke alltid enig med sin suffraganbiskop Felix i politiske spørsmål, og han klaget på hans oppførsel. Det synes som om Felix støttet Gregors rival Riculf, og Gregor nektet å akseptere Felix’ nevø som hans etterfølger som biskop av Nantes da Felix utnevnte ham mot slutten av sitt liv. Imidlertid priste Gregor fortsatt Felix’ hellighet.

Tre hellige biskoper av Nantes, Felix, Pascharius og SimilianHan sto på vennskapelig fot med den hellige forfatteren Venantius Fortunatus (ca 530-610), som priste Felix og spesielt hans offentlige arbeid, og både han og Gregor understreker Felix’ arbeid med å konvertere de gjenværende hedningene til kristendommen. Som biskop deltok han på en rekke konsiler i Tours og Paris. Han underskrev på bestemmelsene fra det tredje konsil i Paris i 557, det andre i Tours i 567 og det fjerde i Paris i 573. Kirken Saint-Félix bærer nå hans navn i Nantes og gir også navn til nabolaget som omgir den.

Felix var både en politisk og kirkelig skikkelse, som biskoper måtte være i de urolige tidene i det merovingiske Frankerriket. Han synes å ha spilt en viktig rolle i å stoppe en bretonsk invasjon i området rundt Nantes i 579, og han grep inn overfor kong Klotar I (511-61) til fordel for kongens opprørske sønn, som hadde søkt tilflukt i Nantes. Til gjengjeld ga kong Klotar Felix ansvaret for byen og de omliggende områdene. Han befestet byen og endret Loires løp for å lage en naturlig barriere. Han fullførte også byggingen av katedralen som ble påbegynt av hans forgjenger, som det er funnet noen få spor etter. Den ble vigslet den 30. september 567, og Venantius Fortunatus feiret i et dikt denne kirken som var en av de vakreste bygningene i det merovingiske Gallia. Basilikaen, beundringsverdig dekorert med mosaikker, skinnende lys, var Felix personlige gave til kirken i Nantes, tilbudt som en gave til kirken han hadde giftet seg med.

Felix døde den 6. eller 8. januar 582 og ble etterfulgt som biskop av Eufronius. Fordi 6. januar var De hellige tre kongers dag, ble hans minnedag tradisjonelt feiret den 7. juli, som er årsdagen for translasjonen av hans relikvier. Etter kalenderreformen i 1969 har han vært feiret den 6. januar, som også er hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004):

Nannétibus in Británnia Minóre, sancti Felícis, epíscopi, qui próprii zeli testimónium concívibus desérviens perhíbuit, ecclésiam cathedrálem ædificávit necnon ruráles gentes continénter evangelizávit.

I Nantes i Bretagne, den hellige Felix, biskop, som i tjenesten for sine landsmenn viste sin nidkjærhet ved å bygge katedralkirken og evangelisere befolkningen på landet uten stans.

I Nantes minnes han den 7. januar. Han ble påkalt mot pest, krig og hungersnød.

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (VII), Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, Butler 1866, zeno.org, heiligen-3s.nl, paroisse-saintseveques-nantes.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 17. januar 1999 – Oppdatert: 24. desember 2017

av Webmaster publisert 17.01.1999, sist endret 24.12.2017 - 22:26