Den hellige Celer av Wales (600-t?)

Den hellige Celer var en walisisk helgen. Ingenting er kjent om hans genealogi (slektstavle), og hans navn, under formen Celert, ganske enkelt innsatt som skytshelgen for Llangeler og Bedd Gelert av antikvaren Lewis Morris (1701-65) i hans alfabetiske liste i Bonedd y Saint (1760). Perioden da han levde, er også ukjent. Historikeren Rice Rees (1804-39) nevner ham i sin liste over helgener som levde i andre halvdel av 600-tallet, «inkludert dem av usikker dato».

Alt vi met med sikkerhet om ham, er at han var en martyr, for kirken i Llangeler i Carmarthenshire, som han er skytshelgen for, står i Taxatio av 1291 som Eccl’ia de Martir Keley, noe som antyder at kirken opprinnelig var et martyrium. På prestegården nær kirken finnes det en kilde kalt Ffynnon Geler, som tidligere var antatt å ha medisinske evner.

Dr. Erasmus Saunders, i hans View of the State of Religion in the Diocese of S. David's about the Beginning of the Eighteenth Century, observerer at det fortsatt var skikk blant alminnelige mennesker «i deres utbrudd for å påkalle, ikke bare guddommen», men også Celer og andre helgener, som var «ofte ble husket slik, som om de [folket] ennå knapt hadde glemt skikken med å be til dem».

Celer og Celert er former som opptrer sjeldent. I slektstavlen til Serigi Wyddel, som ble drept av Cadwallon Lawhir, opptrer «Celert ab Math ab Mathonwy», Men det er trolig snakk om en sen og oppdiktet kopi.

Navnet Beddgelert (lokalt uttalt Bethgelart) er en smule gåtefullt. Det forutsetter i dag formen Gelert, ikke Celert, men blant de middelalderske stavemåtene har vi Beth Kellarth og Beth Kelert. Kombinasjonen rt gjør Celert til en sen form på walisisk, hvis den var tidlig, ville vi forvente rth. Det indikerer heller en goidelisk form for det walisiske Celerth eller Celarth.

Kirken i Beddgelert er viet til Jomfru Marias opptakelse i himmelen. Vi tror ikke at den først var en eremittcelle, som har blitt antatt ut fra prefikset hedd, heller ikke at en walisisk helgen inngår i navnet. Den originale graven tilhørte trolig en goidelisk høvding. Forfatteren Browne Willis (1682-1760) forklarer navnet slik: Bedh significat sepulchrum et Kilart canis nebophroni. Assosiasjonen av legenden med stedet er ganske nylig. Den eldre formen av legenden om Kill-hart er bevart i et dokument datert 1592, som sier at prinsesse Joan, uekte datter av kong John og hustru til Llywelyn ab Iorwerth (den store), brakte denne fornemme staghound (brukt til storviltjakt) med seg fra England, og at den en dag ble dødelig såret av et støt med et horn etter en lang jakt, og ble gravlagt der. I det samme manuskriptet og også i et annet, skrevet rundt samme tid, opptrer en englyn (kort dikt), nå velkjent, «til Llywelyn ab Iorwerth Drwyndwns hund (Kilhart) da den ble gravlagt i Beddgelert».

Den lokale legenden, i sin senere form, er svært kjent gjennom Spencers ballade, skrevet og publisert i 1800. I denne formen opptrer den blant fablene til pseudo-Catwg Ddoeth, trolig skrevet på 1500-tallet, men der forbundet med Abergarwan, tilsynelatende et sted i Sør-Wales. Det finnes imidlertid en Abergarfan i Corris-dalen.

Kilder: Baring-Gould (3) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 2. november 2011