Den hellige Caesarius av Nazianz (~329-369)

Minnedag: 25. februar

Skytshelgen for leger

Den hellige Caesarius (Kaisarios) ble født rundt 329 i Arianz (Arianzus), et ensomt beliggende landgods ved Nazianz (Nazianzos) i Kappadokia; i dag Nenizi ved Aksaray i Sentral-Tyrkia. Han var sønn av de hellige Gregor av Nazianz den eldre og Nonna. Begge hans søsken regnes også blant helgenene, nemlig de hellige Gregor av Nazianz den yngre og Gorgonia. Faren var biskop av Nazianz i 45 år fra rundt 328.

Caesarius fikk en grundig utdannelse av sine foreldre. Han studerte trolig først veltalenhet og filosofi i Caesarea i Kappadokia før han fortsatte til den berømte skolen i Alexandria. Der var hans favorittfag geometri, astronomi og spesielt medisin, hvor han overgikk alle sine medstudenter. Rundt 355 kom han til Konstantinopel for å fullføre studiene. Han hadde allerede oppnådd stort ry for sine medisinske evner da hans bror Gregor kom til Konstantinopel på vei hjem fra Aten rundt 358. Caesarius ofret en innbringende og ærefull stilling og ble med Gregor hjem til deres foreldre.

Men hovedstaden viste seg snart å være en for stor attraksjon for ham, og snart finner vi ham der som hofflege for keiser Konstantius II (337-61). Senere fortsatte han til familiens store sorg som hofflege også for keiser Julian den frafalne (Apostaten) (361-63). Keiser Julian forsøkte hele tiden å trekke Caesarius tilbake til hedendommen, men lyktes ikke. Caesarius satte åpenbart mer pris på sin tro enn keiserens gunst, så til slutt forlot han hoffet etter å ha blitt overtalt av faren og broren Gregor. Men etter keiser Julians død kalte keiser Jovian (363-64) ham tilbake, og keiser Valens (364-78) gjorde ham i 364 til og med til skattmester og stattholder (quaestor) i den lilleasiatiske provinsen Bithynia i det nordvestre Lilleasia (dagens Tyrkia). Her residerte han i Nikomedia (i dag Izmit) ved Marmarahavet, og kunne dermed hele tiden nås av keiseren.

Det synes som om Caesarius det meste av sitt liv valgte å leve som katekumen, det vil si ennå ikke døpt. Han ble først døpt etter at han bare så vidt berget livet under det store jordskjelvet som den 11. oktober 368 rammet Nikea (i dag Iznik) i Bithynia få måneder før hans død. Denne hendelsen fikk ham til å lytte til broren Gregors og den hellige Basilios den stores appeller om å forlate denne verden, og han trakk seg da tilbake til Nazianz. Men kort etter ble han rammet av en dødelig sykdom. Han døde i slutten av 368 eller begynnelsen av 369 og etterlot sin formue til de fattige, ettersom han var ugift. Men dette pålegget ble misbrukt av hans egne tjenere for egen vinnings skyld.

Begravelsen i Nazianz ble en stor kristen feiring med begge foreldrene til stede. Detaljene om ham stammer fra den bevarte begravelsestalen, som ble holdt av hans bror Gregor. Hans navn ble også innført i Martyrologium Romanum av den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, på grunn av brorens lovtale. Hans minnedag er 25. februar, mens østkirken minnes ham den 9. mars.

Kilder: Attwater/Cumming, Bentley, Butler (II), Benedictines, Delaney, Bunson, Schauber/Schindler, Gorys, KIR, CE, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 10. august 1999

av Webmaster publisert 10.08.1999, sist endret 28.12.2015 - 12:06