Den hellige Cocha av Ross-Benchuir (400-t)

Den hellige Cocha (Cóch, Cuacha, Cuaca, Concha, Coincha, Coinche, Coecha, Cocchea, Cuach, Coiningean = «jomfruen Coin») levde på 400-tallet i Irland. Hun ble trolig født på øya Cape Clear i grevskapet Cork i den sørlige provinsen Munster og skal ha vært datter av Talan og Coemel. Men det er en viss tvil om hennes fars navn, for MacFirbis kaller ham Fergus MacRoich. Det er trolig at hans mor Coemel var gift to ganger. Hennes bror Caiman og hennes søster Attracta regnes blant helgenene. Sistnevnte mottok sløret av den hellige Patrick av Irland (Pádraig) (385-461).

Denne familien tilhørte den lille stammen Cliu Cathraighe, som bodde i nordhellingen av Mount Leinster. Den lille klanen ble omvendt til kristendommen rundt 430 av den hellige Iserninus, men det førte til at kongen i distriktet, Enna Cinnselach, drev dem bort fra området og i eksil, og Iserninus fulgte stammen i forvisning. Kong Enna døde i 444, men hans sønn og etterfølger Crimthan var hedning som sin far. Men i 458 klarte Patrick å omvende og døpe ham, og apostelen benyttet anledningen til å be ham om å la de forviste få vende tilbake. Dette gikk han med på, og de fikk vende tilbake etter at de hadde vært i eksil i nesten tyve år. Vi vet ikke hvor de var, bare at det var et sted i sør.

Ettersom Cocha var barnepike eller fostermor for den hellige Kieran av Saighir (ca 446-ca 530), må hun ha vært blant folket Corca-laighde i det sørlige Munster. Kieran tilhørte den forviste kongefamilien fra Ossary og kan ikke ha vært født senere enn 446. Vi kan anta at de to familiene møttes i eksil og ble venner, og at det var som tegn på dette vennskapet at den nyfødte Kieran ble overlatt til den ennå unge Cocha. Kieran må ha vært hos henne lenger enn den perioden i barndommen man ikke har noen minner fra, for han holdt alltid siden Cocha i den dypeste og ømmeste hengivenhet.

Kieran selv ble ikke døpt før han var tretti år gammel, men hun var i eksil for sin tros skyld, en av de første bekjennere for troen i Irland, og hun må ha innprentet ham hans religiøse karakter. Tilbakekallingen fra eksil kom i 458 eller kanskje litt senere, og Kieran skiltes fra sin barnepike. Han var da ikke mer enn tolv år gammel, og det skulle gå mange år før han så henne igjen.

Da Cocha vendte tilbake til sine fedres land, valgte hennes to brødre og hennes søster det religiøse liv. Det er trolig at dette hadde vært en del av avtalen, og at det var en av betingelsene for at kong Crimthan av Hy Cinnselach tillot dem å komme tilbake. Av en eller annen grunn som ikke oppgis, ga ikke Patrick sløret til Cuach, men overleverte henne til MacTail, som han konsekrerte til biskop og plasserte i Kilcullen. Biskop MacTail skulle instruere Cocha i religion, men stygge rykter begynte å sirkulere om at han var upassende intim med henne, og hans presteskap anga ham for det, åpenbart til Patrick. Det fortelles ingenting om hva resultatet ble.

Ingenting mer er kjent om Cocha før Kieran kom til Saighir, som skjedde rundt år 480, da hun reservasjonsløst plasserte seg i hans hender. Hun ble abbedisse for to klosterinstitusjoner for kvinner, en i Ross-Benchuir (Bennchuir) i Clare, det andre i Kilcoagh (Cill-cuach) nær Donard. I klosteret i Ros-Benchuir presiderte hun utdannelsen av adelige jomfruer som ble betrodd henne. Kong Crimthan av Hy Cinnselach ble overtalt av Patrick til å gi klanen Cliu Cathraighe tilbake sitt land, men deres gjengjeldelse for denne tjenesten var ikke sympatisk. I 484 sluttet de seg sammen med Hy Bairrche mot ham, og Eochaidh av Hy Bairrche drepte Crimthan, som var hans bestefar, med sine egne hender. Det fulgte flere slag, først i Graine i 485 og et nytt i 492, hvor kong Finchadh av Hy Cinnselach ble drept.

Det fortelles at da tiden kom for å pløye, pleide Kieran å føre frem noen okser, velsigne dem og sende dem til den andre siden av landet til grunnleggelsen i Ross-Benchuir. De ankom uten noen driver og ble stående og raute utenfor Cochas vegger inntil hun mottok dem. Så snart pløyingen var ferdig, sa hun til oksene: «Dra til min fostersønn igjen». Deretter startet dyrene av seg selv og gikk tvers over landet til Kieran. Dette gjorde de hvert år. Historien betyr vel at Kieran besøkte henne en gang hvert år og sørget for hennes pløying.

I Kilcoagh ved Donard er hennes hellige kilde, Tubar-no-chocha. Hennes cill nevnes i en donasjon av 1173 til klosteret Glendalough som Cell Chuachae. Den hellige Kevin av Glendalough (Coemgen) (ca 480-ca 618) var trolig en nevø av henne, selv om han i en av helgengenealogiene presenteres som hennes halvbror, men dette er kronologisk umulig.

På julaften feiret Kieran messe ved midnatt, og straks etterpå gikk han fra sitt eget kloster til Cochas, hvor han ga kommunionen til henne og hennes nonner. Deretter vendte han om morgenen tilbake til Saighir. Dette synes å bety at Cocha en stund var superior i Killeen, nær Saighir, hvor han først hadde etablert sin mor. Samme konklusjon kan trekkes fra eskapadene til Kierans disippel, den hellige Carthagus den eldre (d. ca 540). Han forførte en av Cochas unge nonner, som ble med barn. Dette antyder også at husene lå nær hverandre.

En episode i Kierans biografi beskriver at han pleide å tilbringe julen i kirken til sin fostermor Cóch, som ble beskrevet å ligge nær sørkysten, i Kilcoe (Ceall Chóiche) i baroniet West Carbery i grevskapet Cork i den sørlige provinsen Munster. Noen har ment at navnet som ble gitt hennes kirke, Ros Beannchair, kan være det nåværende Rossmanagher i sognet Feenagh helt sør i grevskapet Clare i provinsen Munster, men selv om stedet er nær nok munningen av elven Shannon, er det langt fra sørkysten. Det synes derfor som om det menes Cochas kirke i Cork. Denne lå i territoriet til Corca Laoighdhe, et folk som Kieran hadde en nær tilknytning til.

Nær Ross-Benchuir var det en klippe i sjøen hvor Cocha pleide å trekke seg tilbake fra tid til annen for å be. Kieran skal ha stått på en stein og brukt den som båt for å seile over vannet til henne. I Kierans biografi sies det at «han pleide å dra til den klippen som var langt borte i havet (hvor hans barnepike, det vil si Cocha, var), uten skip eller båt, og pleide å komme tilbake igjen». Denne klippen fikk senere Cochas navn.

En dag gikk Kieran sammen med en stor folkemengde (multa turma cum eo) til Cochas celle, og de fikk som måltid en svinebog. «Fra den bogen laget hun korn, honning, fisk og øl». Hans turma besto av 940 menn, og det var mye å forvente at den fattige lille kommuniteten skulle fø dem alle. Cochas prest var Geran eller Cieran (Geranus), og da han døde, vakte Kieran ham tilbake til livet. En dag hennes kloster tok fyr etter uforsiktighet, slukket Kieran selv flammene med korsets tegn, sier forfatteren.

Vi kjenner ingen dødsdato for Cocha. Hennes minnedag er 29. juni. I de irske kalendrene minnes hun den 8. januar, mens hun i engelske og walisiske kalendere står under 8. februar. Dette skyldes trolig en sammenblanding med den hellige Quinta av Alexandria (Cointha, Coynt), en jomfrumartyr som står under 8. februar i Martyrologium Romanum. Ettersom Cochas navn også oppgis som Coiningean («jomfruen Coin») eller Coincha, og som Coinche ble hun lett identifisert med Coint eller Coynt (Quinta). Grandisson, som har den hellige Kywere den 8. februar, har også en hellig jomfru Cuaca den 24. juni. Roscarrock kaller henne Kewe, Kue og Kigwe, men også Cota, hvor han følger Capgrave, som ved en trykkfeil gjenga John av Tynemouths Coca som Cota.

Cocha opptrer i martyrologiene i Tallaght og Donegal den 8. januar, men også den 6. juni. O’Gorman har henne den 6. juni som Cocca, også den 29. juni, og den 8. januar som Cuaca. Hun opptrer også som Coiningean den 29. april i nesten alle martyrologiene. Det kan ikke være tvil om at Coinche eller Coiningean er den samme som Cocha, for i Kierans latinske biografi kalles hun Cocca, og i martyrologiet i Donegal omtales hun som barnepike for Kieran, mens hun i den irske biografien kalles Coinche. I kalenderen i Drummond står det den 29. april: Apud Hiberniam Natale Sanctorum Confessorum Coiningin et Fiachna. I den hellige Oengus’ Félire står hun den 29. april.

Ingen biografi om henne er kjent, men alt som kan finnes om henne, har blitt samlet av den irske hagiografen og historikeren John Colgan OFM (1592-1658) i hans Acta Sanctorum Hiberniae under 8. januar. Materialet er hovedsakelig hentet fra biografiene om hennes fostersønn Kieran av Saighir. Hun fikk tilnavnet «Ulvejenta» fra en misdannelse av neglen på en finger, forårsaket av en skade, men på bakgrunn av den oppsto det en fabel om at hun hadde blitt diet av en ulv.

Cocha kan også ha vært skytshelgen for sognet Kilcock i grevskapet Kildare, da under navnet Coga, som kan være en hypokoristisk form (gr. ὑποκoριστικος; hypokoristikos; det vil si kjælenavn) av Cocha, men vanligvis regnes den hellige Cocca av Kilcock som en annen. Cóchs minnedag er 29. juni.

Kilder: Benedictines, Bunson, Baring-Gould (3), Ó Riain, CSO, CatholicSaints.Info, celt-saints - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 5. november 2011