Den hellige Condedus av Fontenelle (d. ~685)

Den hellige Condedus (fr: Condé, Condède, Condette, Candide) levde på 600-tallet og ble født i England. Han dro over Kanalen til Gallia i «eksil for Kristus» sammen med tre ledsagere. De slo seg ned som eneboere i en ødemark ved Fontaine-Saint-Valéry ikke langt fra Cambron ved elven Somme i Nord-Frankrike. Der hørte Condedus om det berømte klosteret Fontenelle (Saint-Wandrille), og tiltrukket av den hellige abbed Lamberts (d. 688) forbilde, ba han rundt 673 om å få bli opptatt som munk der sammen med sine tre ledsagere.

Men etter noen år i klosteret fikk Condedus vende tilbake til livet som eneboer. Han slo seg ned på en øy midt i Seinen nær Caudebec ved navn Belcinac eller Barcinac. Kong Teoderik III av Neustria og Burgund (Theoderik; fr: Thierry) (670-91) ble så imponert over Condedus at han ga ham øya sammen med annet land som utrustning. Condedus bygde to kapeller på øya, et viet Jomfru Maria og et de hellige apostlene Peter og Paulus, og disse ble populære hos den lokale befolkningen, som besøkte dem for å høre Condedus preke og få åndelig veiledning av ham. Han bygde også et alter viet til den hellige Walaric av Leuconay (Valéry) (ca 565-ca 620).

Han skal ha utrettet en rekke fantastiske mirakler. Han døde rundt 685 og ble gravlagt på øya. Han testamenterte alle sine eiendommer til klosteret Fontenelle. Senere ble hans relikvier flyttet til Fontenelle da det stigende vannet truet med å ødelegge dem. Hans øy har senere forsvunnet, slukt av Seinen. Hans minnedag er 21. oktober, men 14. mai og 25. februar nevnes også. En kort biografi ble skrevet rundt hundre år etter hans død av en munk i Fontenelle.

Vi minner om den hellige Arsenios av Kappadokias (1840-1924) ord: «Kirken på De britiske øyer vil først begynne å vokse virkelig igjen når den atter begynner å ære sine egne helgener».