Vår Frue av Coromoto (1652)

Minnedag: 11. september

Nuestra Señora de Coromoto;
skytshelgen for Venezuela (1944); for Guanare;
for erkebispedømmet Caracas (2011)

Vår Frue av Coromoto (Nuestra Señora de Coromoto) er et ørlite bilde av Madonna med barnet, 2,2 x 2,7 centimeter stort, som skal ha blitt overlevert på mirakuløst vis av en Maria-åpenbaring i Guanare i delstaten Portuguesa i Venezuela i Sør-Amerika den 11. september 1652.

Da spanjolene kom til regionen og grunnla byen Guanare rundt 1591, bestemte en gruppe indianere fra stammen cospe (los Indios Cospes) som bodde i dette området, at de ville forlate sitt land og flykte mot elven Tucupido, ettersom de ikke ønsket å ha noe å gjøre med de hvite mennene eller den religionen de brakte med seg. Femti år senere hadde indianerne fortsatt ikke omvendt seg til den kristne tro, og de bodde nå i en liten landsby ikke langt fra spanjolenes by. De to gruppene levde i fred, men de forble isolerte fra hverandre.

Slik var situasjonen en morgen i 1651 da indianeren Coromoto, høvding (cacique) for stammen, og hans hustru fikk se et ekstraordinært syn: i dalen til elven Tucupido sto en vakker kvinne på vannet og så på dem med et kjærlig uttrykk i ansiktet. Det lille barnet hun bar, smilte også vennlig. Den mystiske kvinnen kalte til seg indianerhøvdingen og sa til ham på hans eget språk: «Forlat skogen med ditt folk og dra til de hvite mennene for å motta vannet på hodet slik at dere kan komme inn i himmelen». Dette betydde at Maria ønsket at stammen skulle bli døpt inn i Den katolske kirke. Imponert over hva han hadde sett og hørt, bestemte høvdingen seg for å adlyde den vakre kvinnen, og han dro sammen med sin stamme for å få opplæring i den kristne religion. Ifølge den muntlige tradisjonen fortalte høvdingen om det som hadde skjedd til Don Juan Sánchez, deres encomendero (en kolonist som var gitt kontroll over land og indianere til å arbeide for ham).

Flere cospe-indianere konverterte og ble døpt, men ikke høvdingen, Coromoto. Han var vant til friheten i skogene og klarte ikke å venne seg til den nye levemåten. Dessuten fryktet han at han ikke lenger ville være sjef under den nye religionen, så han vendte tilbake til sin landsby sammen med familien. Da viste kvinnen seg igjen den 11. september 1652, denne gang i Coromotos beskjedne hytte. Selv om Jomfruen viste seg omgitt av en lysende aura med stråler som fylte hytten med ild, lyktes hun ikke i å bevege høvdingen, som irritert prøvde å kaste henne ut, og han grep til og med til våpen for å true denne frekke kvinnen. Hele tiden smilende nærmet kvinnen seg høvdingen vennlig, og da han strakte ut hånden i sinne for å gripe henne, forsvant hun foran hans øyne. Et lite bilde av Jomfruen var igjen i indianernes lukkede neve. Coromoto gjemte det for å ødelegge det, men hans lille nevø, som også hadde vært til stede ved åpenbaringen, fortalte om hendelsen til Don Juan Sánchez, som hentet den dyrebare relikvien. Han informerte de sivile og kirkelige myndighetene, som imidlertid ikke trodde på ham.

Historien forteller at Coromoto ble bitt av en giftig slange og dro tilbake til Guanare, såret og nær døden. Der begynte han å be om dåpen, og han ble døpt av en mann fra delstaten Barinas. Etter å ha mottatt dåpen ble han en apostel, og han ba opprørerne blant cospe-indianere som var under hans kommando, om å bli døpt. Deretter døde Coromoto, som nå hadde det kristne navnet Ángel Custodio, i høy alder.

Vår Frue gjorde indianerne store tjenester gjennom det lille bildet, så de bestemte seg for å bringe det til sognekirken i Guanare. Det skjedde med stort seremoniell den 1. februar 1654, kvelden før festen for Marias renselse. I 1698 ble åpenbaringen anerkjent av Kirken som ekte. Bildet av Jomfruen av Coromoto er bare 27 millimeter høyt og 22 bredt. Materialet kunne være pergament eller silkepapir. Jomfruen er malt sittende, og på hennes fang sitter Jesusbarnet. Det virker å ha blitt tegnet med en fin penn i tusj med prikker og streker. Jomfruen og barnet ser rett frem med løftede hoder med kongelige kroner på. Baksiden av tronen hvor de sitter, har to søyler bundet sammen av en bue. Jomfruens skuldre er dekket av en knall rød kappe med dypt fiolette reflekser, og et hvitt slør faller symmetrisk over hennes hår. Hun bærer en stråfarget tunika mens barnet har en hvit. Bildet ble frem til 1996 oppbevart inne i en rikt dekorert monstrans hvor det ble presentert for de troendes venerasjon. Nå er det satt inn i sokkelen til trestatuen som ble kronet dette året.

De venezuelanske biskopene utropte Jomfruen av Coromoto til skytshelgen for Venezuela den 1. mai 1942, og på biskopenes anmodning ratifiserte den ærverdige pave Pius XII (1939-58) denne utnevnelsen den 7. oktober 1944: Beatissimam Virginem Mariam titulo «de Coromoto» in loco vulgo «de Guanare de los Cospes» universae Venezuelanae Reipublicae Praecipuam Caelestem Patronam confirmamus. Jomfruens kanoniske kroning ble foretatt på 300-årsjubileet for hennes åpenbaring den 11. september 1952. Kroningen ble foretatt av kardinal Manuel Arteaga y Betancourt (1879-1963), erkebiskop av Havanna (1941-63) (San Cristóbal de la Habana), på vegne av pave Pius XII. Sognekirken i Guanare med bildet av Jomfruen, mål for store valfarter, ble utropt til basilica minor av pave Pius XII den 24. mai 1949: Ecclesiam Parochialem sive Sanctuarium «de Guanare », intra fines dioecesis Barquisimetensis, ubi colitur imago Beatae Mariae Virginis «de Coromoto», Venezualanae Reipublicae Patronae, titulo ac dignitate Basilicae Minoris decoramus.

Oppmuntret av sin høvdings omvendelse og dåp dannet cospe-indianerne et samfunn av svært nidkjære troende. Deres glød var så stor at de lokale myndighetene ble tvunget til å bringe dem en prest for å betjene dem. Det var kapusinermunken Fray José de Nájera, som ga dem kristen instruksjon og grunnla sammen med dem en by de kalte San José de la Aparición («St. Josef av Åpenbaringen») hvor elvene Guanaguanare og Tucupido flyter sammen. På grunn av de store flommene forsvant byen imidlertid med tiden, men stedet forble alltid et sted for gudsdyrkelse, først for indianerne og senere for alle som hadde en andakt for Jomfruen under navnet «av Coromoto». Av den grunn begynte planleggingen av en helligdom for henne på dette stedet hvor hun viste seg andre gang for høvdingen Coromoto.

Helligdommen (Santuario Nacional Nuestra Señora de Coromoto) er bygd 25 kilometer fra byen Guanare på stedet for den andre åpenbaringen av Jomfruen av Coromoto. Bygget ble tegnet av arkitekt Erasmo Calvani i 1975, men byggearbeidene startet ikke før tidlig i 1980. Arbeidet ble avbrutt flere ganger, så det var ikke før i februar 1996 at helligdommen endelig kunne vigsles av den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) under sitt andre besøk i Venezuela mellom 5. og 12. februar 1996. Samtidig kronet han trestatuen av Vår Frue av Coromoto i nærvær av mer enn to millioner tilhengere som hadde ventet med lengsel på vigslingen. Den 12. august 2006 ble også den nye helligdommen opphøyet av pave Benedikt XVI til verdighet av basilica minor.

Hennes minnedag er åpenbaringsdagen 11. september, og i tillegg feirer venezuelanerne henne også den 2. februar (Herrens fremstilling; tidligere Marias lysmesse) og 8. september (Marias Fødsel).

Kilder: en.wikipedia.org, es.wikipedia.org, campus.udayton.edu, marypages.com, angelfire.com, mariedenazareth.com, eluniversal.com, faithofthefathersapparitions.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 22. april 2012

av Per Einar Odden publisert 22.04.2012, sist endret 28.12.2015 - 12:06