De hellige Crispin og Crispinian av Soissons (d. ~287)

Minnedag: 25. oktober

Skytshelgener for Soissons, Osnabrück og Faversham; andre skytshelgener for bispedømmet Osnabrück; for skomakere, salmakere, hanskemakere, skreddere, vevere og garvere

De hellige Crispin og Crispinian (lat: Crispinus et Crispinianus; fr: Crépin et Crépinien; it: Crispino e Crispiniano) skal ifølge tradisjonen ha vært brødre, men i virkeligheten er dette aldri bevist. De æres spesielt i Soissons i Frankrike, hvor det fantes en kirke til deres ære på 500-tallet. Deres legende, som er svært sen, forteller:

Brødrene Crispin og Crispinian ble født en gang på 200-tallet i en adelig familie i Roma. Ingenting er kjent om dem før de dro til Gallia som misjonærer for den kristne tro sammen med sønnen til en romersk senator. Samtidig med dem skal også den hellige Quintinus og flere andre misjonærer ha kommet. De kom til Noviodunum ved Soissons (lat: Suessio, Civitas Augusta Suessionum) nordøst for Paris for å forkynne evangeliet for hedningene der. De etterlignet den store misjonæren Paulus ved å arbeide som håndverkere. Om dagen forkynte de evangeliet, og om nettene arbeidet de som skomakere for å tjene til livets opphold, men for de fattige i byen arbeidet de alltid gratis.

Slik arbeidet de med stor suksess i flere år. Men da keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herkules (286-305), kom til belgisk Gallia (Gallia Belgica) og satte i gang grusomme kristenforfølgelser, ble brødrene angitt av en hatefull hedning til den romerske stattholderen. Crispin og Crispinian ble bedt om å avsverge kristendommen og ofre til de hedenske gudene, men da de modig avviste det, overlot keiseren dem til den kjente kristenforfølgeren Rictiovarus (Rictius Varus). De ble utsatt for den mest djevelske tortur: Det ble skåret strimler av huden deres, de ble kokt i olje eller flytende bly, kastet på bålet og deretter i den iskalde elven Aisne med en møllestein om halsen. Da alle disse pinslene ikke hadde den ønskede virkning, forteller legenden at Rictiovarus tok livet av seg selv i desperasjon. Da dømte keiseren dem til døden ved halshogging. Dette skal ha vært rundt år 287.

Aert van den Bossche (1400-t): De hellige Crispins og Crispinians martyriumDatoen for deres henrettelse angis tradisjonelt til den 25. oktober 285 eller 286. Legenden forteller at det ble reist en stor kirke over deres grav, noe som viser at den må være skrevet langt senere. Legenden inneholder også mange elementer av liten historisk verdi og synes å være satt sammen av elementer fra andre legendariske kilder.

Martyrologium Romanum erklærer at Crispins og Crispinians relikvier ble overført til kirken San Lorenzo in Panisperna (in pane et perna) i Roma, men sannheten kan godt være den motsatte – at de var romerske martyrer som led martyrdøden under keiser Diokletian, og at deres relikvier ble brakt til Soissons og skrinlagt der. Det er ingen grunn til å tvile på deres eksistens eller martyrium, som bevitnes av Martyrologium Hieronymianum.

På 500-tallet ble det reist en praktfull basilika over deres grav i Soissons, og den hellige Eligius av Noyon (d. 660), som var en berømt gullsmed, laget et praktfullt relikvar for Crispinians hode. Den hellige biskopen og historikeren Gregor av Tours (539-594) nevner denne kirken flere ganger i sine skrifter. Den salige keiser Karl den store (768-814; keiser fra 800) ga noen av deres relikvier til katedralen som han grunnla i Osnabrück og som ble viet til Crispin og Crispinian. Relikvier av de to ble i 570 brakt av kong Sigibert I av Soissons til hans jaktområde i dagens Lisdorf ved Saarlouis i den nåværende tyske delstaten Saarland, og der ble de brakt den 25. oktober 570 og i en festmesse innemurt i alteret i den nyvigslete kirken av biskop Peter av Metz.

Crispin og Crispinian er de tradisjonelle skytshelgenene for skomaker og andre som arbeider med lær, som salmakere og garvere. Deres navn står i Martyrologium Romanum, og deres attributt i kunsten er en sko eller en lest. Deres minnedag er 25. oktober. I Osnabrück feires translasjonen av relikviene den 20. juni, og i Metz feires en translasjonsfest den 27. juni. Andre minnedager som nevnes, er 8. februar, 6. og 8. mars.

En lokal engelsk tradisjon uten særlig troverdighet hevder at Crispin og Crispinian var sønner av en fornem romersk-britisk familie. Deres far hadde blitt drept da han pådro seg misnøyen til den romerske keiseren Carausius (286-93) som bodde i Canterbury. Da de vokste opp, sendte moren dem til London for å bli lærlinger og for å unngå å vekke deres fars morders oppmerksomhet. En gang de reiste gjennom Faversham i Kent, kom de over et skomakerverksted på det stedet hvor Swan Inn i Preston Street nå ligger og hvor det er satt opp en plakett som minnes deres opphold der. De bestemte seg for ikke å reise lenger, men slå seg ned i Faversham. Stedet ble besøkt av engelske og utenlandske pilegrimer så sent som på 1600-tallet. En viss Mr. Southouse skrev rundt år 1670 at huset ble besøkt av et betydelig antall utlendinger. I Faversham var det tidligere et alter til deres ære i sognekirken og i Strood lå den gamle puben Crispin and Crispianus. Det underlige med denne beretningen er at den ikke forteller hvordan de to brødrene led martyrdøden.

25. oktober ble på engelsk kalt St Crispin’s Day. Shakespeare bygde sitt skuespill Henry V rundt denne dagen, ettersom slaget ved Agincourt, hvor kong Henrik V slo franskmennene, skjedde på deres festdag. Det refereres til dem i Henrik Vs tale slaget (King Henry V, akt IV, scene 3):

And Crispin Crispian shall ne’er go by, / From this day to the ending of the world, / But we in it shall be remembered; / We few, we happy few, we band of brothers; / For he to-day that sheds his blood with me / Shall be my brother; be he ne’er so vile, / This day shall gentle his condition; / And gentlemen in England now-a-bed / Shall think themselves accurs’d they were not here, / And hold their manhoods cheap whiles any speaks / That fought with us upon Saint Crispin’s day.

Heinrich Michael Buch (d. 1666), sønn av en dagarbeider fra hertugdømmet Luxembourg og vanligvis kalt «den gode Henrik», grunnla sammen med den ivrige og fromme baron von Renty i 1645 i Paris selskapet for skomakerbrødre eller geseller (Frères Cordonniers) og valgte Crispin og Crispinian som dets skytshelgener. En værspådom i Nederlandene sa: A la Saint-Crépin: la mort aux mouches. [Met Sint-Krispijn de vliegen dood] (med St. Crispin dør fluene).

Kilder: Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Jones, Bentley, Hallam, Butler (X), Benedictines, Delaney, Bunson, Engelhart, Schauber/Schindler, Gorys, Dammer/Adam, KIR, CE, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl, nominis.cef.fr, faversham.org, nosweatshakespeare.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 1. februar 2000

av Webmaster publisert 01.02.2000, sist endret 22.02.2016 - 10:09