De hellige Crispin og Crispinian ( -~287)

Skytshelgener for Soissons og Osnabrück; for bispedømmet Osnabrück; for skomakere, salmakere, hanskemakere, skreddere, vevere og garvere

De hellige brødrene Crispin og Crispinian (lat: Crispinus og Crispinianus) æres spesielt i Soissons i Frankrike, hvor det fantes en kirke til deres ære på 500-tallet. Deres legende, som er svært sen, forteller:

Brødrene Crispin og Crispinian ble født på 200-tallet i en adelig familie i Roma. Ingenting er kjent om dem før de sammen med sønnen til en romersk senator kom til Noviodunum (nå Soissons) i Nord-Frankrike for å forkynne evangeliet for hedningene der. Om nettene arbeidet de som skomakere for å tjene til livets opphold, men for de fattige i byen arbeidet de alltid gratis.

Men de ble angitt til den romerske stattholderen av en hatefull hedning da keiser Maximian hadde satt i gang grusomme kristenforfølgelser. Crispin og Crispinian ble bedt om å avsverge kristendommen og ofre til gudene, men da de modig avviste det, ble de utsatt for den mest djevelske tortur: Det ble skåret strimler av huden deres, de ble kokt i olje eller flytende bly, kastet på bålet og deretter i den iskalde elva. Da alle pinslene ikke hadde den ønskede virkning, dømte dommeren dem til døden ved halshogging. Dette skal ha vært ca år 287.

Martyrologium Romanum erklærer at deres relikvier ble overført til kirken S. Lorenzo i Roma, men sannheten kan godt være den motsatte - at de var romerske martyrer som led martyrdøden under keiser Diokletian (284-305), og at deres relikvier ble brakt til Soissons og skrinlagt der. Det er ingen grunn til å tvile på deres eksistens eller martyrium, som bevitnes av Hieronymianum. Deres helligdom ble senere gjenoppbygd av den hellige Eligius (Eloi), som døde i 660, og den hellige Gregor av Tours nevner den flere ganger i sine skrifter. De er de tradisjonelle skytshelgenene for skomaker og andre som arbeider med lær.

En lokal engelsk tradisjon uten særlig troverdighet hevder at de flyktet fra forfølgelse til Faversham i Kent, hvor de skal ha arbeidet som skomakere på det stedet hvor nå Swan Inn i Preston Street ligger. Stedet ble besøkt av engelske og utenlandske pilegrimer så sent som på 1600-tallet. En viss Mr. Southouse skrev omkring år 1670 at huset ble besøkt av et betydelig antall utlendinger. I Faversham var det tidligere et alter til deres ære i sognekirken.

Shakespeare refererer til dem i Henrik Vs tale før slaget ved Agincourt, som skjedde på deres festdag 25. oktober. (King Henry V, akt IV, scene 3). Deres navn står i Martyrologium Romanum, og deres emblem i kunsten er en sko eller en lest.