Den salige Claudius de Sainctes (1525-1591)

Den salige Claudius de Sainctes (fr: Claude; lat: Sanctesius) ble født i 1525 i grevskapet Perche, en av de historiske provinsene i Frankrike, som omfattet deler av de nåværende departementene Orne, Eure-et-Loir, Sarthe og Loir-et-Cher. I 1536 ble han som elleveåring opptatt som regelbundet kannik (Canonicus regularis) i klosteret i Chéron-lès-Chartres. Der avla han sine løfter i 1540, femten år gammel.

Men han ønsket ikke å forbli bortgjemt i dette obskure klosteret, så han forlot det for å dra til Paris, hvor kardinalen av Lorraine plasserte ham i Le collège de Navarre i Paris. Der studerte han humaniora, filosofi og teologi og mottok sin doktorgrad i teologi ved Sorbonne i 1555. Han angrep heftig tilhengerne til Calvin, og gjennom sine skrifter, sine prekener og sine disputter med kalvinistene fikk han stort ry som kontroversialist.

Deretter gikk han i tjeneste for sin velgjører kardinalen, som på grunn av lærdommen i hans tidlige arbeider og hans evner som kontroversialist, benyttet seg av ham i konferansen i Poissy mellom katolikker og hugenotter (protestanter) i 1561, hvor også den protestantiske teologen Théodore de Bèze (1519-1605) og jesuittenes andre general Diego Lainez (1512-65) deltok. Kardinalen gjorde ham også til delegat for kong Karl IX, sammen med elleve andre doktorer i teologi, til konsilet i Trent som representanter for universitetet i Paris. Sammen med Simon Vigor, senere erkebiskop av Narbonne, disputerte han med to kalvinistiske prester hos hertugen av Nevers i 1566. Deres triumf var fullstendig, og de Sainctes fikk to år senere trykt referatene fra denne konferansen.

Da han kom tilbake, publiserte han en artikkel mot hugenottenes ødeleggelse av katolske kirker, som ble fulgt av en sterk erklæring mot læresetningene til Calvin og Bèze, som svarte, noe som provoserte frem et nytt angrep fra de Sainctes. I 1561 skrev han sin avhandling L’ancien naturel des Français eller Traité de l'ancien naturel des Français en la religion chrétienne (Paris, 1567) for å vise at de gamle fyrstene aldri hadde tolerert heretikere og det skulle heller ikke de daværende kongene av Frankrike gjøre.

Claude de Sainctes skrifter, hans prekener og hans nidkjærhet mot kalvinistene, men ikke minst innflytelsen fra kardinalen av Lorraine, gjorde at han i 1575 ble utnevnt til biskop av Évreux i det nåværende departementet Eure i regionen Haute-Normandie. Året etter deltok han på stenderforsamlingen i Blois, og han deltok også på provinsialsynoden i Rouen i 1581 og utga referatene på fransk.

Under de franske religionskrigene (1562-98) ble Den katolske liga dannet i 1576 av hertug Henrik av Guise (1550-88). Dette katolske partiet ønsket en gang for alle å knuse det protestantiske kjetteriet i Frankrike. Biskop de Sainctes omfavnet dette partiet. Han reiste sitt bispedømme mot kongemakten og solgte sin eiendom for å betale lønninger til opprørerne. Men de kongelige troppene inntok Évreux og biskopen ble tvunget til å flykte. Uheldigvis for ham fant kongens menn blant hans papirer skrifter hvor han støttet mordet på kong Henrik III (1574-89) og hevdet at man også kunne drepe hans etterfølger Henrik IV (1589-1610), den tidligere protestanten som ble katolikk (i alle fall i navnet) for å bli konge av Frankrike. Det var da han skal ha uttalt de berømte ord Paris ça vaut bien une messe («Paris er en messe verdt»).

Kong Henrik IV fikk biskopen arrestert i Louviers og fengslet i Caen i Normandie, hvor han ble ført for parlamentet, som dømte ham til døden for høyforræderi for å ha støttet drapet på Henrik III, oppfordret til drap på hans etterfølger og for å ha egget befolkningen til opprør. Men etter anmodning fra kardinalen av Bourbon og flere biskoper gjorde kong Henrik IV dommen om til livsvarig fengsel. Han ble fengslet i slottet i Crèvecoeur (fra 1893 Crèvecoeur-en-Auge) i det nåværende departementet Calvados og bispedømmet Lisieux i regionen Basse-Normandie i Nordvest-Frankrike.

Der døde han to måneder senere, i år 1591. Det ble sagt at han ble forgiftet. Denne lærde teologen, som hadde gjort Kirken store tjenester, ble selv skyld i sin egen undergang ved å støtte feil parti med stor stahet. Noen regner ham som salig og martyr for den sanne tro, men vi kjenner ingen minnedag.

De mange bøkene som biskop de Sainctes skrev, var fulle av mye kunnskap og lærdom. Han skrev et svært godt latin, men i en ganske diffus stil. Hans største og viktigste verk er hans store «Avhandling om eukaristien» (Traité de l’Eucharistie) eller De rebus Eucharistiae controversis libri X, som særlig hisset de hugenottiske prestene opp mot ham. Verket er delt i ti deler, hvor han i de første seks tar for seg innstiftelsen av eukaristien, beviser Jesu Kristi nærvær i eukaristien ifølge Skriften og Kirkefedrene og svarte på kalvinistenes argumenter. De to neste delene behandlet transubstansiasjonen, mens den niende handlet om tilbedelse av sakramentet og den siste om kommunion under én skikkelse. Denne boken, som var den mest nøyaktige og omfattende som var skrevet om emnet til da, ble utgitt i ett stort bind på latin i Paris i 1575. Denne glimrende avhandlingen har vært til stor nytte for dem som har behandlet dette spørsmålet etter ham.

Kilder: CE, fr.wikipedia.org, en.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 10. februar 2012