Den hellige Cynwyl av Wales (500-t)

Den hellige Cynwyl (Cynwl; eng: Conwild; lat: Conuvilius) levde i Wales på 500-tallet. Han skal ha blitt født rundt 540 som sønn av kong Dunawd ab Pabo Post Prydyn (Dunawd Bwr, Dunaut, Dinothus) av de nordre Penninene i Yorkshire og hans hustru Dwywei, datter av Lleenog. Dunawd var en etterkommer etter Coel Godebog, en keltisk høvding fra det nordlige Britannia, og han var en av høvdingene i nord som ble tvunget til å flykte til Wales fra de erobrende pikterne og skottene, og han satte seg under beskyttelse av Cyngen ab Cadell Deyrnllwg, prins av Powys. Det er mulig at Cynwyls angivelige nedstamming fra Dunawd Bwr skyldes en feillesning av en linje i diktet Y Gododdin av Iolo Morganwg.

Dunawd og hans sønner Deiniol, Cynwyl og Gwarthan valgte klosterlivet og grunnla klosteret Bangor Iscoed ved bredden av elven Dee i Flintshire. Ifølge Iolo-manuskriptene var de tre brødrene disipler av den hellige Cadoc av Llancarfan (Catwg) i Llancarfan, og at det var han som sendte dem for å grunnlegge dette klosteret. Cynwyls bror, den hellige Deiniol (Daniel) (ca 535-ca 584), ble den første biskop av Bangor i Wales.

Cynwyl flyttet imidlertid fra klosteret og ser ut til å ha blitt positivt mottatt av den hellige David (ca 520-601), og kanskje etter hans råd slo han seg ned i den fruktbare fjelldalen Caio, som krysses av den gamle romerske veien Sarn Helen fra Loventium. Der valgte han seg en grønn kolle i den høyeste delen av dalen, som en gang var bunnen av en innsjø, med de røsslyngkledde fjellene Mynydd Mallaen bak. Der bygde han seg en celle av kvister og en kirke, og rundt seg samlet han disipler.

Men nå og da kom det over ham en lengsel etter å være alene med Gud, og da gikk han opp i den trange dalen rundt elven Annell, til det stedet hvor en enorm fjellblokk har rullet ned fra fjellet og står og balanserer over elven. Der pleide han å be, og tradisjonen sier at han knelte i vannet og ba der, og fortsatt kan man se uthulninger i klippen som skal være etter hans knær. Tidligere pleide bøndene å bruke vannet fra disse kulpene til å spre over ryggen på sine kyr for å beskytte dem mot alskens sykdommer.

Men Cynwyl begrenset seg ikke til Cynwyl Gaio (Cynwyl Gaeo) i Ystrad Tywi. Kirkene i Cynwyl Elfed i Carmarthenshire og Aberporth i Cardiganshire (Ceredigion) har også blitt tilskrevet ham, og han er skytshelgen for Penrhos på halvøya Llyn, et kapell under Llannor i Carnarvonshire. Sistnevnte ble noen ganger kalt Llangynwyl eller Llangynfil. Forfatteren Browne Willis (1682-1760) sier at det var viet til de tre helgenene «Cynvil, Heged og Rhoddiad».

Cynwyl skal ha dødd en 8. januar sent på 500-tallet. Hans fest opptrer ikke i noen av kalenderne, men historikeren Rice Rees (1804-39) angir den til 30. april. Browne Willis angir imidlertid 5. januar som hans fest i Cynwyl Elfed, 8. januar i Cynwyl Gaio og 21. november i Aberporth (som Cynfil).

Cynwyl Sant nevnes i den arthurianske eventyrromanen om Culhwch og Olwen som «den tredje mannen som unnslapp fra slaget ved Camlann, og han var den siste som forlot Arthur, på sin hest Hengroen», de andre to var Morfran ab Tegid og Sandde Bryd Angel. Slaget ved Camlann, som middelalderens walisiske skalder så ofte henviste til, ble utkjempet mellom kong Arthur og hans nevø Medrod i år 537, da Arthur ble dødelig såret. Cynwyls hest Hengroen minnes i stedsnavnet Dinhengroen i Abergele.

Kilder: Benedictines, Bunson, Baring-Gould (4), KIR, CSO, celt-saints, earlybritishkingdoms.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 22. oktober 2011