Den hellige Cynyr Ceinfarfog (400/500-t)

Den hellige Cynyr (lat: Cunoricus; eng: Kendrick) med tilnavnet Ceinfarfog («den lysskjeggete») ble født rundt 450 i Wales. Han var fyrste av Caer Gawch i Menevia og morfar til den hellige David av Wales (Dewi) (ca 520-89). Han er inkludert blant de walisiske helgenene i de sene dokumentene som er trykt i Iolo-manuskriptene. Ifølge disse var han sønn av den hellige Gwyndeg ab Seithenin og hadde en bror, den hellige Padrig. Han skal ha vært gift to ganger, først med Mechell (korrekt Marchell), datter av den berømte, halvlegendariske hellige kongen Brychan av Brycheiniog (Brecknock) (4/500-t?), konge av det kristne kongeriket Brecknock i det sørlige Wales, men hun var hustru til Gwrin Farfdrwch av Meirionydd, noe vi vet fra Cognatio de Brychan.

Hans andre hustru var den hellige Anna av Oxenhall, datter av Gwrthefyr Fendigaid, konge av Gwerthefyriwg – et tidlig navn på kongeriket Gwent. De to hadde minst seks barn sammen, den eldste var den berømte arthurianske krigeren Cai Hir («den høye»), og de andre fem var de hellige Gwestlan (Guistlianus), Sadwrn Hen, Non, Gwen og Banhadlen. Non ble mor til David. Etter Myrddins (alias Merlin) avtale med High-King Uther om at hans sønn skulle oppdras i hemmelighet, ble familien utvidet med denne gutten som fostersønn, den fremtidige High-King Arthur. En tid etter at Arthur besteg den engelske tronen, synes Cynyr å ha dødd, og Annas hånd ble søkt av prins Amon Ddu (Amwn) («den svarte») av Bretagne.

Cynyr har vært kjent som regulus (fyrste) av et distrikt i Pembrokeshire som senere ble kjent som Pebidiog eller Dewisland. Iolo-manuskriptene legger til: «Cynyr ga sitt territorium til Gud og Dewi og helgenene for alltid, for å grunnlegge en kirke i Menevia. Til dette stedet kom Dewi fra Caerleon ved Usk etter keiser Arthurs død». Cynyr valgte deretter det religiøse liv. Dette er sene påstander, og fullstendig ubekreftet. Det synes ikke å være noen spor etter navnene Cynyr og Caer Gawch i Dewisland. Vi kjenner ingen minnedag. Cynyr blir noen ganger kalt Cynyr Wledig («keiseren») eller Cynyr Goch («den røde»). I senere arthurianske romanser ble Cynyr kjent som Sir Ector.

Kilder: Baring-Gould (4), earlybritishkingdoms.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 16. november 2011