Den salige Daniel Alex Brottier (1872-1936)

Den salige Daniel Alex Brottier ble født den 7. september 1872 i småbyen La Ferté Saint-Cyr i Frankrike. Den ligger ved elva Loire mellom Orléans og Tours i departementet Loire-et-Cher og bispedømmet Blois. Han var den nest eldste av barna til Jean-Baptiste Brottier og Erminia Boutet, og ved dåpen fikk han navnet Daniel Julius Alexius (fr: Daniel-Jules-Alex). Han kom fra en beskjeden, men dypt troende familie, og fra de tidligste barneår viste han en dyp fromhet og stor ærefrykt for Maria.

Fra tidlig alder viste han ønske om å bli prest, og han ble oppmuntret til dette av sine foreldre og en prest. Den 11. april 1887 mottok han sin første kommunion, og i oktober samme år begynte han på gutteseminaret i Blois. Der ble han fermet (konfirmert) den 29. januar 1890. I 1892 begynte han på filosofistudiene ved bispedømmets seminar, og i 1896 påbegynte han sin ettårige militærtjeneste. Deretter studerte han teologi på seminaret.

Han ble presteviet den 22. oktober 1899 av biskop Laborde i Blois, og deretter tilbrakte han tre år med å undervise på den kirkelige friskolen (Collège libre) i Pontlevoy. Men han lengtet etter videre horisonter, så han sluttet seg til misjonskongregasjonen spiritanerne eller «Kongregasjonen av Den hellige Ånd og Marias rene hjerte» (Congregatio Sancti Spiritus [sub tutela Immaculati Cordis Beatissimae Virginis Mariae] - CSSp). Den 24. september 1902 begynte han i kongregasjonens novisiat i Orly ved Paris, og den 30. september 1903 avla han ordensløftene.

Kongregasjonen sendte ham kort etter som misjonær til Senegal i Vest-Afrika, hvor han ved siden av arbeidet i sognet Saint-Louis særlig tok seg av foreldreløse barn. Han var allerede da så vidsynt at han grunnla sogneavisen UNIR, som fortsatt eksisterer. Men arbeidet ødela helsen hans, så med beklagelse måtte han i 1906 vende tilbake til Frankrike på grunn av kronisk og svært smertefull migrene. I Frankrike ble han imidlertid frisk igjen, og han lengtet tilbake til Afrika, så i januar 1907 vendte han tilbake til Senegal. Han begynte på sin gamle arbeidsplass, men snart dukket migrenen opp igjen, og den gjorde det umulig for ham å utføre sin tjeneste. Derfor vendte han i 1911 tilbake til Frankrike for godt etter åtte år i Afrika. Han fortsatte imidlertid arbeidet for Senegal, og etter anmodning fra biskop Jalabert av Dakar grunnla han Souvenir Africain for å samle innpenger til byggingen av den nye katedralen i hovedstaden Dakar.

Da Første verdenskrig brøt ut i 1914, ble sekularprester i Frankrike utskrevet til hæren, men Daniel ble fritatt på grunn av svak helse. Men han var en av de første prestene som meldte seg frivillig som feltkapellan og tilbrakte over fire år ved fronten i Lorraine, ved Somme, i Verdun og Flandern. Han kastet seg ut i de farligste situasjoner, og overalt der han kunne, tjenestegjorde han for de lidende og døende. På nærmest mirakuløs måte overlevde han i stillinger hvor forventet gjennomsnittlig overlevelse ble målt i uker heller enn måneder. Selv var han fullstendig likeglad med sin personlige sikkerhet, og han tilskrev sin overlevelse til beskyttelse fra den hellige Teresa av Lisieux, som han satte spesielt høyt og som den apostoliske vikaren av Senegal hadde viet hans beskyttelse spesielt til. Han overlevde i 52 måneder ved fronten uten et eneste sår og mottok Croix de Guerre og Æreslegionen. Etter krigen grunnla han Nasjonalforeningen for franske frontkjempere.

Den 30. mai 1919 avla han sine evige løfter, og han var fra 1911 til 1923 generalvikar for Dakar i Frankrike. Han fortsatte arbeidet for å bygge katedralen, og den ble vigslet den 2. februar 1936, få dager før Daniels død.

I 1923 ba erkebiskopen av Paris, kardinal Dubois, spiritanerne om å låne ham p. Brottier for å hjelpe til i hans planlagte restaurering av lærlingprosjektet for foreldreløse i forstaden Auteuil i Paris. Daniel fikk etablert prosjektet med suksess og tilbrakte de siste tretten årene av sitt liv med å tjenestegjøre for forordreløse og forlatte barn, som han også viet til Teresas beskyttelse. Mot slutten tok han seg uselvisk og faderlig av mer enn 2.000 foreldreløse barn. Hans barnehjem i Auteuil blomstrer fortsatt.

Han døde den 28. februar 1936 i Paris. 15.000 parisere møtte opp for å ære ham, og kardinal Verdier prekte i hans begravelse. Hans grav befinner seg i kapellet Sainte Thérèse de l'Enfant Jésus i Paris. Han ble saligkåret den 25. november 1984 av pave Johannes Paul II i Roma. Hans minnedag er dødsdagen 28. februar, men 23. februar nevnes også.