Den hellige Demetrius II av Georgia (1259-1289)

Den hellige Demetrius (Demetre) ble født i 1259 i Georgia. Hans far var David VII Ulu (1215-70) fra dynastiet Bagrationi, konge av Georgia (1247-70), og hans mor var Gvantsa Kakhaberidze (d. 1261). Demetrius var oldebarn av den hellige dronning Tamara. Gud sendte Demetrius mange prøvelser i hans barndom, og oppmuntret ham på denne måten i troen fra tidlig alder. Demetrius var bare to år gammel da hans fromme mor Gvantsa ble drept av mongolene i 1261. Han kom selv på tronen da hans far døde i 1270, da han selv var elleve år gammel.

Da han nådde en alder på tolv år, sendte kongehoffet ham til mongolenes ordu, det vil si deres militærleir og hovedkvarter, i Mughan i Aserbajdsjan.) Deres leder var Abaqa Khan (Abaga, Abagha), den andre mongolske herskeren (Il-khan) av det persiske Il-khanatet (1265-82) eller Ilkhanid-mongolene, etterkommere av Qubilay Khans bror Hulegu. Ettersom georgierne var under mongolsk overherredømme, ba de Abaqa Khan om å proklamere Demetrius til konge, og deres anmodning ble imøtekommet. Demetrius ble kronet i 1271 i katedralen Svetitskhoveli. En tid styrte han under regentskap av sin onkel Sadun Mankaberdeli.

I 1277-81 deltok han i hærtoget mot Egypt under Abaqa Khan, og han utmerket seg spesielt ved det andre slaget ved Homs den 29. oktober 1281. Selv om Demetrius fortsatte å bære tittelen «konge av georgiere og abkhasere, etc.», omfattet hans styre bare den østlige delen av kongeriket. Det vestlige Georgia var under herredømme av Imereti-grenen av dynastiet Bagrationi.

Full av dyder styrte kong Demetrius nasjonen med klokskap og vennlighet. Om natten pleide han å gå ut for å finne de fattige, de syke og de foreldreløse for å dele ut sin velstand til dem. Kongen benyttet seg av relativt fredelige perioder til å bygge og restaurere kirker og klostre og å styrke befestninger. Men mange av kongens store vyer ble aldri realisert, ettersom khanen konstant kalte de georgiske soldatene til våpen. Et enormt antall av Georgias fineste soldater kjempet og ble drept i khanens slag. Sart var Georgia utslitt av slag og ofringen av sine sønners blod i krigene til utenlandske nasjoner. Intern strid begynte å herje georgiske folket, og i desperasjon begynte de å plyndre landet og landsbyene som tilhørte deres egen Kirke.

I denne vanskelige tiden ble kong Demetrius betraktet som en ganske kontroversiell person, for selv om han var hengiven til kristendommen, ble han kritisert for sin polygami (flerkoneri). Han var allerede blitt gift av politiske årsaker i 1277, atten år gammel, med Theodora Megale Komnena, datter av Manuel I Megas Komnenos, keiser of Trebizond (1238-63). Med henne fikk han fem barn: 1) David VIII (1273-1311), konge av Georgia (1293-1311). 2) Vakhtang III (1276-1308), konge av Georgia (1302-08). 3) Fyrst Lasha 4) Fyrst Manuel 5) Prinsesse Rusudan, gift med sønnen til Il-khanens mektige minister Buqa (Bugha) (d. 1289). Demetrius hadde også tre barn med sin andre hustru, mongolprinsessen Solgar (Solghar): 6) Fyrst Baidu 7) Fyrst Iadgar 8) Prinsesse Jigda, som giftet seg med Alexios II (1282-1330), keiser av Trebizond (1297-1330). Men så ga Demetrius rundt 1280 etter for fristelsen og bortførte Natela Jakeli, datter av herskeren i det sørlige Georgia, Beka Jakeli, atabeg av Samtskhe og riksdrott av Georgia. De ble foreldre til ett barn: 9) Georg (Giorgi) (1286/89-1346), senere kong Georg V den praktfulle av Georgia (1299-1302; 1314-46).

Etter at Abaqa Khan døde, ble hans bror Ahmad Tegüder proklamert som ny khan (1282-84). I det andre året av hans styre konspirerte Ahmads bror Qongurdam for å styrte ham, men mislyktes. Kort tid etter gjorde Abaqa Khans sønn Arghun opprør mot sin onkel og grep tronen som Il-khan av Il-khanatet (1284-91). I 1288 underla Demetrius seg opprørsprovinsen Derbend ved Det kaspiske hav, etter ordre fra Arghun Khan. Samme år organiserte khanens mektige statsminister Bugha Chingsang (Buqa) et komplott mot Arghun, men khanen avslørte komplottet. Den 17. januar 1289 ble Bugha Chingsang henrettet sammen med de andre konspiratørene. Bugha Chingsangs sønn var gift med Demetrius’ datter Rusudan, og selv om den georgiske kongen hadde stått på vennskapelig fot med khanen, ble han nå mistenkt for å være innblandet i komplottet. Han ble beordret til den mongolske hovedstaden, ellers truet Arghun med å invadere Georgia.

Kong Demetrius gjettet straks årsaken til innkallelsen. Han sa til sitt hoff: «Khanen er svært sint og har kalt meg til seg. Jeg er sikker på at han akter å gjøre meg noe ondt, men mitt kongerike vil ligge forsvarsløst foran ham hvis jeg ikke drar. Hvor mange kristne vil dø eller bli hans slaver? Hvor mange kirker vil legges i grus? Mitt liv kan virkelig ikke være så verdifullt at jeg kunne leve og bære denne synden mens mange kristne sjeler overlates til å dø. Det er mitt ønske å dra til khanen. Guds vilje skje: dersom jeg blir drept, vil jeg være sikker på at mitt land er berget!»

Adelsmennene ved det kongelige hoff prøvde med all sin makt å overbevise Demetrius om at det var tåpelig å reise, møte en sikker død og etterlate landet uten hersker. Bare katolikos Abraam støttet kong Demetrius’ avgjørelse og rådet ham: «Dersom du ofrer ditt eget liv for din nasjon, vil vi, biskopene i dette landet, bære dine synder og vil be til Gud at du må telles blant de hellige martyrer. For Herren selv sa: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for sine venner» (Joh 15,13). Og hvis det er godt for en mann å gi sitt liv for sin neste, hvor nyttig er det da ikke for en mann å dø for manges skyld?»

Da han hørte disse ordene, gledet kongen seg stort og begynte å forberede seg for reisen til mongolenes ordu. Han tok med seg katolikos Abraam, en viss prest Mose, sin eldste sønn, den sekstenårige David, og flere medlemmer av sitt hoff. Men i sitt hovedkvarter kunne mongolene ikke finne noen skyld hos den unge georgiske kongen, men de fengslet ham likevel. Da tvang en gruppe georgiske troende seg inn i fengselet for å treffe ham og tilbød å hjelpe ham med å flykte. Kongen ble dypt beveget av deres medfølelse, men likevel sa han til dem: «Jeg visste fra begynnelsen hvilken død jeg ville lide, og jeg ofret mitt liv for denne nasjonen, Hvis jeg rømmer nå, vil nasjonen bli ødelagt. «For hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?» (Mark 8,36)».

Khanen ga ordre om at han skulle henrettes. Fullt ut forberedt på å møte døden ba kong Demetrius innstendig, mottok de hellige gaver og overga sin sjel til Herren. Han ble halshogd i Movakan den 12. mars 1289, og de som var til stede, ble vitner til et mirakel da solen ble mørk og et illevarslende mørke la seg over hele byen. Kongens levninger ble voktet inntil katolikos Abraam og presten Mose i hemmelighet sikret seg legemet, og med hjelp fra en gruppe fiskere fra Tbilisi, returnerte de kongen til hans hjemland. Kong Demetrius ble gravlagt i katedralen Svetitskhoveli i Mtskheta i Georgia, hvor han var blitt kronet, i gravhvelvet til sine forfedre.

Han ble kjent som «Demetrius selv-ofreren» (Tavdadebuli) og kalles også Demetrius den hengivne. Han ble helligkåret som martyr av den georgiske ortodokse kirke med minnedag på dødsdagen 12. mars (kilden oca.org oppgir minnedagen 16. mars). Han ble etterfulgt på tronen av sin fetter Vakhtang II (1289-92).

Kilder: en.wikipedia.org, oca.org, executedtoday.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 22. september 2013