Den hellige Donatus av Fiesole ( -~876)

Den hellige Donatus (Donat, Dino) ble født på slutten av 700-tallet i Irland. Han ble munk, og i følge tradisjonen i Fiesole var han en av de mange irene som vandret rundt på kontinentet i den tidlige middelalder. Han dro på pilegrimsreise til Roma, og på vei tilbake kom han til Fiesole ved Firenze. Det var tilfeldigvis idet det skulle velges ny biskop. Da Donatus gikk inn i katedralen, forteller legenden at klokkene begynte å ringe og lampene ble tent av seg selv, og dermed ble han valgt til biskop ved akklamasjon. Dette skjedde ca år 829.

Uansett hva som egentlig hendte er det ingen tvil om at Donatus var biskop av Fiesole i mange år. Han var i Roma i 850 da paven kronet Ludvig II til keiser og var dommer sammen med paven og kongen i en disputt mellom biskopene av Arezzo og Siena. Han var tilbake i Roma i 861 for å delta på et konsil, og få år senere dro han til Capua for å motta bekreftelse på sitt bispedømmes rettigheter av Lothar II.

Han var lærer i de frankiske kongenes tjeneste og tjente under Lothar og Ludvig den Fromme. Blant hans plikter var å lede troppene mot sarasenerne i Sør-Italia, og han fikk retten til å holde eget hoff og drive inn skatter. Han skrev en biografi om den hellige Brigida av Irland, et dikt til Irlands pris og sin egen gravskrift. Han grunnla et hospits i Piacenza for irske pilegrimer og viet det og en tilhørende kirke til Brigida, og det finnes dokumenter som viser at han i 850 ga dem til klosteret som var grunnlagt av den hellige Kolumban i Bobbio.

Han døde ca 876 og ble gravlagt i katedralen i Fiesole, og hans relikvier ble i 1817 overført til den nåværende katedralen. Hans minnedag er 22. oktober, og den blir feiret over hele Irland i tillegg til i Fiesole. Hans navn står i Martyrologium Romanum.

Lenge etter hans død ble det hevdet at Donatus hadde en irsk reisefelle som ble hans erkediakon - den hellige Andreas av Fiesole, men det finnes ingen tilfredsstillende bevis på Andreas' eksistens.