Den salige Diedo av Andelsbuch (d. 1080)

Den salige Diedo (Dieto, Dietus, Dietrich) ble født en gang på 1000-tallet i Østerrike. Ifølge overleveringen var han bror av de salige Merbod av Bregenz (d. 1120) og Ilga av Schwarzenberg (d. ca 1115). De stammet ifølge legenden fra familien til greven av Bregenz, og han var en nær slektning av grev Ulrich IX av Bregenz. Den indre Bregenzer Wald tilhørte tidligere grevene av Bregenz, som døde ut i 1158, og benediktinerne i klosteret Mehrerau ved Bregenz gjorde den dyrkbar fra 1100-tallet og fremover. Som de første bosetningene oppsto Alberschwende, Schwarzenberg og Andelsbuch. Disse tre stedene var stedene hvor søsknene Merbod, Diedo og Ilga levde et salig liv som eneboere.

Diedo flyktet fra prakten i det grevelige hus og bega seg til det området i Bregenzer Wald i Vorarlberg, den vestligste delen av Østerrike, som nå heter Andelsbuch, men som da var tett urskog. I denne villmarken ville han tjene Gud som eneboer. Der bygde han et oratorium og en bolig og ryddet skogen, og dermed forente han bønn og arbeid. Han døde den 15. mars 1080 i Andelsbuch, mens andre kilder sier 1097 eller den 15. mars 1120.

Om Diedo forteller bare Casus Monasterii Petrishusensis, en krønike fra klosteret Petershausen ved Konstanz, som ble grunnlagt i 983 av den hellige biskop Gebhard av Konstanz, som tilhørte grevehuset Bregenz. Forfatter er en anonym munk, som avsluttet sitt arbeid i 1156. Manuskriptet som i dag oppbevares i universitetsbiblioteket i Heidelberg, regnes som originalmanuskriptet.

Over Diedos grav ble sognekirken i Andelsbuch snart bygd. Ennå på begynnelsen av 1700-tallet la kvinner stykker av klær som tegn på sin ærbødighet på hans grav, som kunne ses midt i kirken. I 1718 ble sognekirken nybygd på samme sted, og siden da har Diedos levninger hvilt mot nordveggen mellom sidealteret og kirkemuren. Diedos relikvier ble i 2001 gravlagt på nytt i alter- og amboområdet i sognekirken i Andelsbuch.

Den fromme legenden forteller at Diedo og hans søsken Merbod og Ilga en gang på stedet mellom landsbyen Egg og Andelsbuch hvor Pfisterbrücke nå ligger, tok avskjed med hverandre og gråt, og der er den lille bekken alltid sølete. Om den fromme eneboeren minner også en annen liten brønn, som ligger førti skritt fra sognekirken i Andelsbuch og til denne dag heter Diedobrünnlein, fordi det var der den salige pleide å slukke tørsten.

Kronikøren forteller at det eksisterte en god forståelse mellom abbed Theoderik av Petershausen og grev Ulrich av Bregenz. Etter at Diedo døde, ba grev Ulrich abbed Theoderik om han kunne bygge et lite kloster der og starte et klosterliv der. Men Theoderik avslo dette, dersom ikke stedet ble gitt til hans kloster som eiendom. Etter lange overlegninger sa greven seg endelig enig i dette og sendte Diedos relikvier til klosteret. Senere overga han stedet Andelsbuch og en annen bosetning ved navn Hasenau til klosteret Petershausen til evig eiendom og til brødrenes benyttelse, under betingelse av at det skulle bygges et kloster der.

I 1086 ble det bygd et lite kloster i Andelsbuch som avlegger av klosteret Petershausen ved Konstanz. Greven av Bregenz ga i 1080 sin eiendom i Andelsbuch til grunnleggelse av et kloster. Men på grunn av den uøkonomiske tilstanden ble det igjen oppgitt allerede i 1092 og flyttet til Mehrerau i dagens Bregenz. Noen kilder sier at Diedo var munk og senere prior i dette klosteret. Diedos grav i sognekirken i Andelsbuch var tidligere et populært valfartsmål. Hans minnedag er dødsdagen 15. mars.

Kilder: Bautz, Heiligenlexikon, sagen.at, vorarlberg.at - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 8. oktober 2013