Den hellige Dionysios I av Moskva (~1300-1385)

Den hellige Dionysios (Dionysius; ru: Dionisij; Дионисий) ble født som David (ru: Давид) rundt år 1300 i Russland. Som ung mann trådte han inn i det berømte Huleklosteret i Kiev, hvor han mottok tonsuren som munk og klosternavnet Dionysios. Han bodde i mange år i en hule som han gravde seg på bredden av elven Volga ikke langt fra Nizjnij-Novgorod. Dit hadde han med seg et ikon av Guds Mor som han hadde mottatt som en velsignelse fra de hellige Antonios og Theodosios. Disipler strømte til, og i 1335 bygde han på samme sted klosteret Petsjerskij, som ble viet til ære for Kristi Himmelfart.

I dette klosteret mottok den hellige Euthymios av Suzdal (1316-1404) den monastiske tonsuren som munk av Dionysios. Av ydmykhet overgikk Euthymios sine brødres liv, men han fastet diskret på noen munnfuller vann og litt mat for ikke å bli for svak og for ikke å forstyrre dem med sin askese. Men han gikk så langt i sin askese at Dionysios ba ham om å mildne den. I 1352 ville den gudfryktige fyrst Boris Konstantinovitsj av Suzdal grunnlegge et munkekloster i sin by, og han ba Dionysios om å sende en munk for å grunnlegge dette klosteret og lede det. Hegumen Dionysios valgte da Euthymios.

I 1374 ble Dionysios konsekrert til biskop av Suzdal, hvor han snart vant befolkningens kjærlighet og respekt. I likhet med de hellige hierarkene Alexius (ru: Aleksej) (1354-78) og Kyprian (1381-82;1390-1406), metropolitter av Moskva, og biskop Stefan av Perm var Dionysios nært knyttet til den hellige Sergius av Radonezj (ca 1314-92) med åndelige bånd. Da metropolitt Alexius døde i 1378, anbefalte Sergius at Dionysios ble valgt til ny metropolitt. Men den hellige storfyrst Demetrius Ivanovitsj Donskoj (ru: Dmitrij) (1363-89) innsatte sin prest og kollega Mikael (Mitjaj) som locum tenens (fungerende leder) (1378-79). Et konsil ble innkalt for å velge metropolitt, og Dionysios var en av en rekke biskoper på konsilet som motsatte seg Mikael, som var mistenkt for heresi (Strigolniki). Dersom Mikael ble valgt, ønsket han å innføre en ny måte å sette metropolitten på tronen hjemme i Moskva i stedet for å reise til Konstantinopel for å bli innsatt av den økumeniske patriarken (på denne tiden var den russiske kirken ennå ikke autokefal).

I 1379 dro Dionysios til Konstantinopel med en protest mot valget av Mikael adressert til patriarken. Mikael var redd for at Dionysios skulle få patriarkens velsignelse, så han fulgte ham til Konstantinopel. Imidlertid døde Mikael på veien dit. Dionysios gjorde et sterkt inntrykk på grekerne gjennom sin sublime åndelige sinnsstemning og sine grundige Bibelkunnskaper. Fra Konstantinopel sendte Dionysios to kopier av ikonet Guds Mor Hodigitria til et konsil i Suzdal. I 1382 mottok Dionysios tittelen erkebiskop av Suzdal av patriarken av Konstantinopel, som var imponert over hans fromhet og ydmykhet. Tilbake i sin bispeby fortsatte han sin kamp mot de heretiske Strigolniki og reiste til Pskov og Novgorod i samme ærend.

Resultatet av de pågående kranglene og intrigene var at metropolittsetet sto vakant i to år før Kyprian av Kiev i 1381 ble ny metropolitt av Moskva (1381-82; 1390-1406). Men i 1382 jagde storfyrst Demetrius Ivanovitsj Donskoj metropolitt Kyprian ut av Moskva, og arkimandritt Pimen ble utnevnt til ny metropolitt av Moskva og Hele Russland (1382-84) av patriarken av Konstantinopel. Dionysios tryglet storfyrst Demetrius Donskoj om å gripe inn mot Pimen, som han så på som en usurpator, siden ingen i den russiske kirken, ikke engang storfyrsten selv, var blitt konsultert før Pimen ble utnevnt til metropolitt. I tillegg hadde Pimen kjøpt sin prelatverdighet i 1380.

I 1384 ble Dionysios sendt tilbake til Konstantinopel for å be om at Pimen ble avsatt og at Dionysios i stedet ble utnevnt til metropolitt. Patriark Nilos (gr: Neilos) (1379-88) utnevnte Dionysios til metropolitt, men han var ikke helt sikker på om han kunne stole på ham, så han sendte to metropolitter til Moskva, som skulle avsette Pimen og innsette Dionysios. På veien tilbake til Moskva stanset Dionysios i Kiev, hvor han ble arrestert av fyrst Vladimir Olgerdovitsj av Kiev etter krav fra erkebiskop Kyprian av Kiev, som skulle ha blitt metropolitt av Moskva i 1378 etter Alexius' død, men som ikke fikk vende tilbake til Moskva før i 1390.

Dionysios står på listen over metropolitter av Moskva med episkopat fra 1384 til 1385, men han døde i fengselet i Kiev den 15. oktober 1385. Han ble gravlagt i Antonios-hulene i Huleklosteret i Kiev, i det samme klosteret hvor han begynte sitt åndelige liv. Den russisk-ortodokse kirke pleide å feire hans fest den 19. juli, men denne tradisjonen døde etter hvert ut. Han minnes nå av noen på dødsdagen 15. oktober (28. oktober etter den gregorianske kalender), hvor han står oppført som «metropolitt av Suzdal», ettersom han aldri var i stand til å ta sitt metropolittsete i besittelse. Men vanligvis minnes han den 26. juni fordi dette er festen for hans skytshelgen, den hellige David dendritten av Thessaloniki, som er det navn han mottok i dåpen.