Den hellige Dionysius av Radonezj (ca 1570-1633)

Den hellige Dionysius av Radonezj ble født som David Zobninovskij rundt 1570 i byen Rzjev i Tver oblast i Russland. Han ble novise i Dormisjonsklosteret i Staritsa nær Tver og deretter leder for klosteret, og i de vanskelige tidene var han den fremste hjelperen for den hellige patriark Hermogenes av Moskva (ca 1530-1612).

Fra 1611 var Dionysius arkimandritt av Treenighetsklosteret (Troitsa Lavra, senere kalt Troitse-Sergijeva Lavra) på høyden Makovets i den nåværende byen Sergijev Posad, et kloster som var grunnlagt av den hellige Sergius av Radonezj (ca 1314-92). Under hans administrasjon ble et hus og hospits for de som var blitt skadet og hjemløse under den polsk-litauiske invasjonen, åpnet nær klosteret. Under en hungersnød ga han brødrene i klosteret ordre om å spise havrebrød og vann, og la de syke få brødene av hvete og rug. I 1611-12 skrev han og forvalteren i Treenighetsklosteret, munken Abraham Palitsyn (d. 1625), brev og spurte folket i Nizjnij Novgorod og andre byer om å sende væpnede menn og penger for å frigjøre Moskva fra polakkene. Han skrev også til fyrst Demetrius Pozjarskij (1578-1642) og til alle militære menn og formante dem til å skynde på felttoget for Moskva.

Hans monastiske opplæring hjalp Dionysius til å holde sitt eget indre lys usvekket under de fryktelige årene i denne onde tiden. Han oppnådde en høy grad av åndelig perfeksjon gjennom uavbrutt bønn, som ga ham den gaven å utføre mirakler. Han skjulte sitt åndelige liv omhyggelig for andre mennesker, som kunne lide skade av en overfladisk kjennskap til det.

Dionysius involverte seg i revisjonen av de liturgiske bøker. I 1616 snakket han om arbeidet med å korrigere Det lille Euchologion (gr: Μικρόν Εὐχολόγιον) ved å sammenligne det med gamle slaviske manuskripter og ulike greske utgaver. Under sitt arbeid oppdaget forskerne uoverensstemmelser i andre bøker utgitt i perioden mellom patriarker (1612-19). Men folk forsto ikke hva redaktørene gjorde, så de anklaget Dionysius og de andre for heresi på et konsil i 1618.

Dionysius ble avsatt fra sin prestelige rang og ekskommunisert fra Kirken, og han ble fengslet i klosteret Novospasskij (Det nye kloster av Frelserens transfigurasjon), hvor de ville drepe ham ved utsulting. Inngripen fra patriark Filaretos av Moskva og patriark Theofanes av Jerusalem (1619-1633) fikk ham løslatt i 1619, og han ble renvasket fra anklagene mot ham.

Dionysius var kjent for sin strenge observans av klosterets regel, for å delta i oppgavene i klosteret og i gjenoppbyggingen av klosteret etter beleiringen av lavraen. Hans biografi og liturgi ble komponert av forvalteren i klosteret, Simon Azaryn, og utvidet av presten Johannes Nasedka, som samarbeidet med Dionysius da han korrigerte de liturgiske bøker.

Dionysius døde den 12. mai 1633 og ble gravlagt i Treenighetsklosteret.

Kilder: oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 14. april 2014