Halloween – en kristen fest?

Hva er egentlig opprinnelsen til Halloween?

Les mer
 

Den hellige Deodatus av Nevers (~590-~680)

Minnedag: 19. juni

Litografi fra Libraire Gangloff i Mulhouse (ca 1910): Deodatus foran byen Sankt-Diedel i Lothringen (nå Saint-Dié-des-Vosges i Lorraine)Skytshelgen mot pest; mot tordenvær, tåke, regn og oversvømmelse; mot motgang og ulykke; mot ånde onder

Den hellige Deodatus (fr: Dié, Didier, Dieudonné, Déodat, Adéodat) ble født rundt 590 eller tidlig på 600-tallet i det vestlige Gallia, eller ifølge noen kilder muligens i Irland. Han kom fra en adelsfamilie og ble i 655 biskop av Nevers i Gallia (nå i departementet Nièvre i regionen Burgund). I 657 deltok han på synoden i Sens sammen med de hellige Eligius av Noyon, Audoenus av Rouen og Faro av Meaux og andre ledende biskoper.

Etter bare tre år i embetet trakk han seg imidlertid tilbake som eneboer i skogen i Hagenau (Heiligenforst) i fjellkjeden Vogesene (Les Vosges) i bispedømmet Strasbourg. Men åpenbart pådro han seg noe fiendskap fra de lokale innbyggerne, så han flyttet til en øy nær Strasbourg, Novientum eller Ebersheim, hvor noen få andre eneboere hadde levd et eremittisk liv siden rundt 661. Han ble deres leder, og med hjelp av kong Kilderik II (662-75), som ga ham land, bygde han klosteret Ss Peter og Paulus i en tett skog nær Sélestat i Alsace. Denne voksende kommuniteten ble kjernen til klosteret Ebersheim (Ebersheimmünster).

Den hellige Hunna av Alsace (Una) var datter av en greve fra Alsace og giftet seg med adelsmannen Huno av Hunawihr (ty: Hunaweier, Hunnaweyer). De ga sine eiendommer til klostrene Ebersheimmünster og Saint-Dié. Familien synes å ha vært under Deodatus’ inspirasjon og innflytelse, for Hunnas og Hunos sønn Deodatus ble oppkalt etter ham og døpt av ham. Senere trådte han inn i klosteret Ebersheimmünster nær Strasbourg, som disipler av Deodatus hadde grunnlagt.

B. Prot: Opphøyelsen av den hellige Deodatus (1662), Musée Pierre-Noël i Saint-Dié-des-VosgesMen Deodatus trengte fortsatt ensomhet, så han trakk seg tilbake fra kommuniteten og prøvde å finne et sted hvor han kunne leve alene med Gud uten å bli forfulgt. Men dette viste seg å være vanskelig. Til slutt vendte han tilbake til Vogesene og slo seg ned i den dalen som ble kalt «Galilaea» og som nå er kjent som Val Saint-Didier. Igjen samlet det seg disipler rundt ham, og for dem kan han ha grunnlagt det klosteret som ble kalt Jointures (Juncturae), fordi det sto der de to elvene Rothbach og Meurthe fløt sammen. Det var også kjent som Vallis-Galilaea eller Val-de-Galilée. Rundt dette klosteret vokste byen Saint-Dié frem (nå Saint-Dié-des-Vosges). Deodatus skal ha blitt klosterets abbed og gitt det den hellige Kolumbans klosterregel før han senere i stedet innførte den hellige Benedikts regel. Selv bodde han i en eneboerhytte nær ved.

Ikke langt unna levde en annen biskop som hadde trukket seg tilbake, den hellige Hidulf av Trier (d. 707), og han ledet også en kommunitet av eremitter. De to ble nære venner, selv om de begrenset sine møter til ett i året, da de pleide å tilbringe natten i bønn og lovprisning av Gud. Deodatus skal ha deltatt på to konsiler i Roma, i oktober 679 og mars 680. Han døde den 19. juni 680 (?), rundt nitti år gammel. Han døde i Hidulfs armer etter å ha betrodd ham sitt kloster, og Hidulf gravla sin venn. Bollandistene sier at han døde i 729, Mabillon sier 680, Butler følger Deodatus’ Vita og sier at han døde den 19. juni 679. Deodatus’ minnedag i benediktinerordenen er dødsdagen 19. juni, men 20. juni nevnes også.

Claude Bassot (1580-1630): Konsekrasjonen av Deodatus (ca 1620), Musée Pierre-Noël i Saint-Dié-des-VosgesHans relikvier ble skrinlagt i 1002. En stor del av dem ble brent av svenskene i 1636. Det finnes notiser om nye translasjoner i 1648, 1679, 1735, 1766, 1792 og 1808. Bispedømmet Saint-Dié ble nedlagt i 1801, men gjenetablert i 1817. Klosterkirken ble ødelagt i 1944, men Deodatus’ gjenværende relikvier ble berget, skrinlagt og høytidelig bisatt igjen i 1950. Hans hode og noen knokler oppbevares i katedralen i Saint-Dié. Han fremstilles alltid som biskop, ofte med tordenskyer over seg, som han skal ha fordrevet med sin bispestav. Han avbildes også med utstrakt hånd mens han driver en demon ut av en kvinne. Hans biografi ble skrevet på 900-tallet, men er av begrenset historisk verdi, og Deodatus’ andel i grunnleggelsen av Jointures regnes i dag som tvilsom. Han regnes som skytshelgen mot pest, uvær, tåke, regn og oversvømmelser; mot motgang og ulykke, mot onde ånder.

Noen kilder opererer med to hellige ved navn Deodatus – Deodatus av Nevers og Deodatus av Jointures, med samme dødsår, samme minnedag og overlappende historier (begge var biskoper av Nevers på midten av 600-tallet, begge trakk seg etter kort tid for å bli eremitter osv.) Det er all grunn til å tro at det dreier seg om en og samme person, spesielt siden de fleste kildene bare nevner den ene av dem.

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (VI), Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, KIR, CE, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl, kirchensite.de, nominis.cef.fr, saint-deodat.cef.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 21. september 1998