Den hellige Donatus av Münstereifel (~140-~180)

Minnedag: 30. juni

Den hellige Donatus, stikk fra ca 1780Skytshelgen mot lyn, uvær og brann; for bakere

Den hellige Donatus ble ifølge legenden født rundt 140 i Roma. Hans far het Faustus og hans mor Flaminia. En gang faren Faustus var svært syk, skal Flaminia ha anropt den hellige Gervasius av Milano for hjelp. Gervasius lovte at mannen skulle bli frisk og at hun ville få en sønn. Faustus frisknet da også til og Flaminia brakte en sønn til verden, som hun kalte Donatus («den skjenkte»). Han ble oppdratt i troen av sin mor, som var blitt kristen.

Som syttenåring ble Donatus soldat. Som hærfører for den tolvte legion ble han rundt 166 satt inn mot de angripende germanske markomannerne ved Donau. Men i et slag mot germanerne ble legionen omringet. Situasjonen forverret seg fra dag til dag, og drikkevannet ble knapt. Romerne ba til sine guder, men ingen ting skjedde. Til slutt ba Donatus og de andre kristne soldatene til Gud, og det begynte straks å regne. Mennesker og dyr fikk drikke seg utørste, mens lynet slo ned i markomannernes leir, og de ble jaget bort av stormen og uværet, mens romerne vendte seierrike hjem. Donatus takket Gud og lovet i fremtiden bare å tjene Ham og aldri gifte seg. Keiser Markus Aurelius (161-80) gjorde ham til oberst for sin livgarde. Til slutt skulle Donatus gifte seg med keiserens barnebarn Alexandria, noe han avslo på grunn av sitt løfte. Da ble han dømt til døden «fordi han foraktet gudene» og henrettet. Det skjedde en gang før 180. Martyrens mor Flaminia gravla ham i Agnes-katakombene i Roma. Det såkalte regnunderet under markomannerkrigene er historisk belagt, men historien om det planlagte ekteskapet tilhører utelukkende legendenes verden.

I 1646 ble graven i Agnes-katakombene nær Roma åpnet etter initiativ fra pave Innocent X (1644-55). Relikviene av en ukjent martyr ble funnet. På graven ble han beskrevet som den hellige martyren Donatus, og hans navn har bare vært kjent fra denne translasjonen. Hans levninger i Roma ble funnet av jesuitten Balthasar Ballonus, og som en anerkjennelse av de fortjenester som han hadde mottatt i utgravningen av relikviene, fikk han dem i gave av kardinal Ginetti. Den daværende ordensgeneralen Florentius av gjorde krav på relikviene og ga dem i 1649 til jesuittkollegiet i Münstereifel. Dit kom de i 1652. Den 30. juni 1652 skulle de overføres fra Euskirchen til Münstereifel. Da de nærmet seg, forvandlet øsende regn seg til strålende solskinn. I Euskirchen ble det på translasjonsdagen lest en messe av jesuittpateren Heerde i kirken St. Martin, og da slo lynet ned i kirken slik at både alteret og presten sto i flammer. P. Heerde ble alvorlig skadet. Han ba Donatus om hjelp og ble fullstendig leget, og han kunne reise etter relikviene, som allerede var på vei til Münstereifel.

Etter det har Donatus vært regnet som værhelgen og i området rundt Köln og i Eifel som en del av Legio fulminata («Lynlegionen») (Fulmians, Fulminatrix). Hans relikvier æres fortsatt i jesuittkirken i Münstereifel. Han æres også ofte i Niederösterreich. Hans minnedag er translasjonsdagen 30. juni, men i området rundt Trier feires hans fest på andre søndag i juli.

Donatus er skytshelgen mot lyn, uvær og brann. Han er også skytshelgen for bakere. I kunsten fremstilles han som romersk kriger med palme og kniv. St Donatus i Iowa i USA ble grunnlagt av utvandrere fra Luxembourg og er oppkalt etter ham.

Kilder: Bautz, Heiligenlexikon, de.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 27. april 2014

 

av Per Einar Odden publisert 27.04.2014, sist endret 28.12.2015 - 12:06