Den hellige Dorotheos eremitten av Egypt (300-t)

Den hellige Dorotheos (lat: Dorotheus) levde på 300-tallet i Egypt. Han kom opprinnelig fra regionen rundt Theben i Øvre Egypt, og han ble derfor kalt Thebeeren (Thebanus). Han trådte først inn i et kloster der for å øve seg i klosterlivet, men deretter dro han nordover til ørkenen i Sketis (Wadi Natrun) sørvest for Nil-deltaet, og der levde han i seksti år som eremitt. Biskop Palladius av Helenopolis, som var en venn av den hellige Johannes Krysostomos (ca 347-407) og skrev den kjente historien om det tidlige munkevesenet, Historia Lausiaca, var i sin ungdom disippel av Dorotheos og har skrevet ned sine minner om ham.

Dorotheos levde et strengt og asketisk liv. Etter å ha gjort ferdig sine bønner, dro han ut når dagen var på sitt varmeste for å samle steiner langs stranden for å bygge celler for andre eremitter. Om natten vevde han kurver som han brukte til å bytte til seg de forsyningene han trengte for å overleve. Han spiste brød og de urtene han fant i villmarken. Han spiste en gang om dagen og drakk litt vann. Han la seg ikke ned for å sove, men døste bare av noen ganger mens han arbeidet, eller etter å ha spist.

En gang sendte Dorotheos sin disippel (noen sier det var Palladius) for å hente vann, men han kom tilbake og sa at han så en slange i brønnen og at vannet nå var forgiftet. Dorotheos gikk da selv til brønnen, tok opp en øse vann og gjorde korsets tegn over den. Deretter drakk han vannet og sa: «Der hvor korset er, der gjør de demoniske makter ingen skade».

En historie forteller at den hellige Melania den Yngre (ca 383-439), sønnedatter av den hellige Melania den Eldre (ca 342-410), en gang ga Dorotheos 500 solidi. Han delte gaven med de andre brødrene ved å beholde tre solidi, resten ga han til en annen eneboer, Diocles, for utdeling til dem som trengte det. Noen sier at det var en viss Dorotheus av Antinoë som fikk disse pengene.

Dorotheos døde fredelig i høy alder en gang på 300-tallet. Hans minnedag er 16. september, men 5. juni nevnes også.