De hellige Dorotheos av Jugskoj og Hilarion av Povolsk (d. 1622/1600-t)

I den liturgiske feiringen i den russiske kirken av alle de hellige fra Rostov og Jaroslavl den 23. mai nevnes Dorotheos og Hilarion sammen, selv om de i virkeligheten var de grunnleggere av to forskjellige klostre.

Dorotheos (lat: Dorotheus) var ifølge tradisjonen munk i huleklosteret i Pskov da svenskene i 1615 truet med å invadere regionen. Han hadde da en drøm hvor Guds Mor ba ham om å bringe Hodegetria-ikonet i trygghet. Med tillatelse og velsignelse fra hegumenen (abbeden) forlot han klosteret og tok med seg Hodegetria-ikonet og nådde sin hjemregion. Han kom til det punktet hvor de to grenene av elven Jug flyter sammen, og der stanset han for å hvile og hengte ikonet opp i grenene på et furutre.

Da han var klar til å gå videre, prøvde han å ta ned ikonet fra grenen, men uansett hvor mye han strevde, klarte han det ikke. Han forsto da at dette var Guds vilje og slo seg ned som eremitt på dette stedet. Der levde han til han døde i 1622. Noen år senere ble eremittklosteret Jugskoj bygd på dette stedet, og i kapellet der ble Dorotheos' legeme og det mirakuløse ikonet plassert. Dette eremittklosteret var åpent helt til begynnelsen på 1900-tallet.

Om Hilarion ar ikke annet kjent enn at han grunnla Dormisjonsklosteret ved elven Moca nær byen Povolzsk. Dette eremittklosteret eksisterte allerede i 1613, og i 1655 ble det underlagt klosteret Savvino-Storozjevskij og til slutt nedlagt i 1708. Hilarion fremstilles som gammel munk med brun hatt og monastisk skjegg og drakt, mens Dorotheos har en bredere ikonografi knyttet til ikonet av Guds Mor som henger i et tre og han kneler foran det.

Deres minnedag er 23. mai sammen med de hellige fra Rostov og Jaroslavl.