Den hellige Daniel av Padova (d. 168)

Minnedag: 3. januar

Daniel av Padova, del av altertavlen for evangelisten Lukas av Andrea Mantegna (1431-1506), Pinacoteca di Brera i MilanoSkytshelgen for Padova og Treviso

Den hellige Daniel (it: Daniele, Danilo) levde på 100-tallet i Italia. Tradisjonen forteller at han opprinnelig var jøde, men ble omvendt til kristendommen av den hellige Prosdocimus (it: Prosdocimo) (d. ca 100), den første biskop av Padova. Deretter hjalp han biskopen i hans apostolat i det nordøstre Italia. Han ble viet til diakon og hjalp biskopen med å forkynne evangeliet. Han led ifølge tradisjonen martyrdøden i år 168 under keiser Markus Aurelius (161-80), naglet fast til et bord. Det er imidlertid mer sannsynlig at han døde på begynnelsen av 300-tallet i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305).

Tradisjonene om Daniel ble glemt, men hans levninger ble oppdaget mange århundrer senere. Ifølge legenden, hvis kjerne synes sikker, viste martyren seg for en blind mann i Tuscia og inviterte ham til å motta den nåde å få synet tilbake i oratoriet St. Prosdocimo i Padova, hvor hans grav lå, fullstendig ignorert. Den mirakuløse helbredelsen ble fulgt av iherdig leting, som førte til oppdagelsen av en marmorsarkofag. Martyren lå der som da han ble drept. Kroppen, liggende på en treplate og dekket med en plate av marmor, var blitt gjennomboret av mange lange nagler. En inskripsjon sa: Hic corpus Danielis martyris et levitae quiescit («Dette er legemet av Daniel, martyr og diakon»).

Biskop Ulderico var til stede ved den første identifiseringen, og han fikk den 3. januar 1076 båret sarkofagen inn i den nye katedralen Santa Maria innenfor bymurene. For å berolige motstanden fra munkene i Santa Giustina og lokalbefolkningen på stedet, bygde han et kapell viet til St. Daniel på det stedet hvor nå sognekirken med samme navn ligger. Martyrens levninger lå på høyalteret i den gamle katedralen til de i 1592 ble flyttet til krypten i den nye katedralen.

nullI 1953 ble sarkofagen plassert i et annet kapell, og da ble Daniels opprinnelige sarkofag frigjort fra marmoren og bronsen som hadde skjult den. Det var den samme som martyren var funnet i, en gammel romersk sarkofag av Carraramarmor, som hadde fått fjernet den gamle hedenske dekorasjon, trolig på det tidspunktet den ble oppdaget, og fått lagt til en gåtefull inskripsjon. Ekspertene (Gloria, Gasparotto, Pagnin, Egger, Silvagni og andre) tydet med noen variasjoner inskripsjonen fra legendene. Daniel feires i bispedømmet Padova, som en sekundær skytshelgen, den 3. januar, datoen for den første translasjonen. Denne dagen sto også i det allmenne Martyrologium Romanum, mens dagen i utgaven for de regelbundne kannikene var 17. februar.

Daniel avbildes i kunsten som en diakon ikledd dalmatika som holder håndkle og vaskefat. Han avbildes også ofte med kirke- eller bymodell og fane. Han påkalles av hustruer med menn i krigen. Han påkalles også ved innesperring og ved tap av gjenstander. Han regnes som skytshelgen for Treviso og er også en av fire skytshelgener for Padova sammen med de hellige Antonius av Padova, Prosdocimus og Justina av Padova.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, santiebeati.it, it.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 3. januar 1998

av Webmaster publisert 03.01.1998, sist endret 28.11.2015 - 02:50