Den hellige Dominikus av Silos (~1000-1073)

Skytshelgen for gjetere og fanger; påkalt mot insekter og gale hunder

Den hellige Dominikus (Domingo) ble født mellom år 1000 og 1010 i en bondefamilie i den lille byen Cañas i Navarra (i dag Rioja) i Spania, ca 8 km vest for Nájera, den gamle residensbyen for kongene av Navarra og Castilla. Som barn arbeidet han som gjeter på foreldrenes gård ved Pyreneenes fot, og der utviklet han sansen for ensomhet og stillhet. Han ønsket å gå i kloster, og snart ble han akseptert som benediktinermunk i San Millán de Cogolla. Han var en mønsterelev og et hengivent medlem av kommuniteten. Etter at han ble presteviet tjente han som novisemester. Ca 1030 overtok han etter befaling fra sin abbed det forfalne benediktinerklosteret Santa Maria i hjembyen Cañas for å reformere det, og på fire år klarte han å få det til å blomstre igjen. Deretter vendte han tilbake til San Millán de Cogolla, og like etter valgte hans medbrødre ham til prior.

Men på dette punktet i Dominikus' fredelige, men likevel travle liv ble hans karriere avbrutt av kong García III av Navarras grådighet. Det var kong García som hadde bygd klosteret, og nå hevdet han at noen av dets eiendommer i virkeligheten tilhørte ham. Kongen straffet Dominikus så brutalt fordi han iherdig forsvarte klosterets rettigheter at han til slutt måtte flykte sammen med to munker og søke beskyttelse hos kong Ferdinand I av Castilla, som hadde hørt om Dominikus og skjønte hva han var verdt.

Kong Ferdinand var overlensherre for klosteret San Sebastian (i dag San Domingo) i Silos i en avsidesliggende del av bispedømmet Burgos. Det hadde en tid vært preget av åndelig sløvhet, og i 1041 ba han Dominikus om å ta over som abbed der. Da Dominikus ankom til Silos, fant han at klosterets økonomi var totalt ødelagt, bygningene falleferdige og antallet munker redusert til seks. Men inspirert av idealene fra det berømte abbediet Cluny tok han og hans to ledsagere fra San Millán de Cogolla imot utfordringen.

De forfalne bygningene i San Sebastian-klosteret ble restaurert. Den tidligere gjetergutten elsket Kirkens store illustrerte manuskripter: liturgiske bøker, Salmenes bok, Skriften og bønnebøker. Han organiserte et scriptorium i Silos som snart produserte noen av de vakreste kristne bøker Spania noen sinne har sett, inkludert den praktfulle Apokalypsen som nå befinner seg i British Library.

Ryktet om Dominikus' hellighet og kunnskaper spredte seg, og det strømmet til så mange munker at klosteret snart måtte utvides. Rike menn og kvinner begynte å utstyre klosteret, og ved Dominikus' død var klosteret San Sebastian i Silos et av de største i landet. Da hadde det 40 munker og mange andre resurser, inkludert en blomstrende gull- og sølvsmedforretning som muliggjorde omfattende hjelp til de fattige på stedet. Utallige mirakler ble tilskrevet ham, inkludert alle slags helbredelser, og det ble sagt at det ikke fantes den sykdom som var kjent for mennesker som ikke hadde blitt helbredet ved hans bønner. Han var også kjent for å redde kristne slaver fra maurerne. Han ble en av de mest berømte munkene på 1000-tallet.

De siste årene av sitt liv, etter at klosterlivet var gjenopprettet, begynte Dominikus med arbeidet å bygge en ny og større klosterkirke. Klostergangen, et praktstykke av romansk arkitektur, står fortsatt som det beste monumentet over hans verk, og er i dag en av verdens vakreste og en av de største severdighetene i Spania.

Men selv skulle han ikke få oppleve kirkens innvielse. Han døde etter over tretti års virke i sitt kloster den 20. desember 1073 og ble gravlagt i klosteret. Tre år etter hans død, den 5. januar 1080, ble hans legeme overført til klosterkirken, noe som tilsvarer lokal helligkåring. Kirker og klostre ble viet til ham fra 1085. Dominikus ble en av de mest elskede av de spanske helgenene.

Flere mirakler ble tilskrevet Dominikus etter hans død, spesielt når det gjaldt graviditet. Hans abbedstav ble brukt til å velsigne spanske dronninger, og den forble ved siden av sengen deres inntil de hadde født trygt. Den salige Johanna av Aza oppkalte sin yngste sønn etter ham etter et syn ved hans grav noen måneder før barnet ble født. Sønnen Dominikus skulle bli grunnlegger av Dominikanerordenen og enda mer berømt enn abbeden han var oppkalt etter.

Dominikus fremstilles i kunsten som abbed omgitt av Sju dyder. Noen ganger sitter han på en trone med mitra og bok med et slør bundet til hyrdestaven. Han kan også fremstilles med lenker som attributt. Hans minnedag er 20. desember, med en translasjonsfest den 5. januar. Hans navn står i Martyrologium Romanum.

San Domingo de Silos ble gjenopprettet som kloster av Solesmes på 1800-tallet. I dag er munkene i klosteret kanskje mest kjent som bestselgende cd-artister med sine innspillinger av gregoriansk sang, men klosteret er også berømt for sitt betydelige bibliotek.