Den salige David Stewart av Rothesay (1378-1402)

Den salige David Stewart, også kalt David the Bruce, ble født den 24. oktober 1378 i Skottland. Han var eldste sønn av kong Robert III av Skottland (1390-1406) og hans hustru Annabella Drummond (d. 1401). Hans tippoldefar var Robert the Bruce (1274-1329), konge av Skottland (1306-29) og legendarisk seierherre i slaget ved Bannockburn den 24. juni 1314 mot engelskmennene, en av de ikoniske hjørnestenene i skotsk historie. Hans bestefar var Robert II (1371-90), konge av Skottland (1316-90) og den første monarken fra huset Stewart eller Stuart. David var oppkalt etter sin grand-grandonkel kong David II av Skottland (1329-71).

I 1388 ble den kommende kong Robert III sparket av en hest, og ulykken gjorde ham fysisk invalid, noe som førte til at han egentlig aldri fungerte som konge. Dette resulterte i en maktkamp mellom medlemmer av hans familie. Davids mor prøvde å styrke hans posisjon, siden hans onkel Robert (ca 1340-1420), senere hertug av Albany og kong Robert IIIs yngre bror, hadde planer om å komme på tronen. I 1398 arrangerte dronningen en stor turnering i Edinburgh da hennes eldste sønn ble slått til ridder. Hun og mannen var også til stede da han samme år ble utnevnt til første (og siste) hertug av Rothesay. Han hadde også titlene jarl av Atholl (1398-1402) og jarl av Carrick (1390-1402). Han var den første hertugen i den skotske adelen. Onkelen, som frem til da var kjent som jarlen av Fife, ble samtidig utnevnt til hertug av Albany, trolig for å opprettholde maktbalansen mellom rivalene.

På grunn av farens sykdom ble den tyveårige David i 1399 utnevnt til Lieutenant for kongeriket for tre år, det vil si tronarving. Dette var en tid med sivil uro og konflikt med nabolandet England. Hans fremste innenlandske fiende, hans erfarne onkel Robert, hadde frem til da fungert som Protector for kongeriket, det vil si regent.

I 1395 hadde David giftet seg med Elizabeth Dunbar, datter av jarlen av March. Imidlertid var det nødvendig med pavelig dispensasjon fordi de var i slekt, og den ble aldri innvilget, så i 1397 ble paret separert. I februar 1399 giftet David seg på nytt i Bothwell Church med Marjorie Douglas, datter av Archibald den grimme, tredje jarl av Douglas, muligens bigamøst, men de fikk ingen barn. Jarlen av March svarte ved å bytte sin lojalitet over til kong Henrik IV av England, som deretter invaderte Skottland og erobret kortvarig Edinburgh, før han trakk seg tilbake til England etter å ha markert sitt syn.

David fant seg deretter ekstremt upopulær i Skottland for å ha provosert frem en engelsk invasjon. Etter sin mors død i 1401 gjorde han situasjonen enda verre ved å unnlate å konsultere sitt råd (som var påkrevd) før han tok en rekke avgjørelser som ble sett på som å true stillingen til adelen, spesielt onkelen, hertugen av Albany. Dette benyttet Albany seg av, så da David tidlig i 1402 var på vei til St Andrews, arresterte onkelen ham og satte ham i fengsel i St Andrews Castle før han flyttet ham til Falkland Palace i grevskapet Fife.

Der han døde kort etter, den 26. mars 1402, 23 år gammel, under uklare og mistenkelige omstendigheter, trolig etter ordre fra Albany selv, som var en hensynsløs politiker. Legenden sier at han ble sultet til døde av mangel på mat, men det er mer trolig at dødsårsaken var dysenteri. Skottlands General council, som hovedsakelig var under Albanys kontroll, konkluderte med at David var død «ved Det guddommelige forsyn og ikke på annen måte». Albany var altså formelt renvasket, men mistanken ble hengende.

David ble gravlagt i Lindores Abbey nær Newburgh i Skottland. På grunn av måten han døde på, ble han æret som martyr, men det virker ikke som det har vært noen offisiell kult, og det er ikke oppgitt noen minnedag. En mulig minnedag er dødsdagen 26. mars. Fortsatt kalles den britiske tronarvingen, prinsen av Wales, for Duke of Rothesay i Skottland.

Etter det mistenkelige dødsfallet fryktet kong Robert III for livet for sin yngste sønn James (Jakob), som da var åtte år gammel. Fire år senere fikk kongen sendt Jakob sjøveien til antatt trygghet i Frankrike, der den mistenkte gjerningsmannen Albany ikke kunne nå ham. Men skipet ble kapret av engelskmennene, som holdt Jakob i fangenskap i atten år mens de krevde løsepenger. Det sies at kong Robert døde av sorg da han hørte om kapringen. Kongene av Skottland hadde dødd en naturlig død siden før den hellige David I (1124-53), men dette endret seg fra nå av.

I 1406 døde Robert III, og han ble etterfulgt på tronen av Davids yngre bror James Stewart (1394-1337) som kong James I (Jakob) (1406-37). Men James ble holdt i fangenskap i England i atten år, og i denne perioden fungerte Albany som regent i Skottland, konge i alt unntatt navnet. Han døde i 1420, 81 år gammel, og makten gikk over til hans sønn, Murdoch Stewart, hertug av Albany, som imidlertid ble henrettet for forræderi da James returnerte til Skottland i 1425.

Kilder: Farmer, en.wikipedia.org, encyclopedia.com, gwydir.demon.co.uk, thepeerage.com, undiscoveredscotland.co.uk - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 15. september 2013