Den hellige Dyfrig av Wales ( - ~612)

Den hellige Dyfrig (Dubricius) var en av de tidligste og viktigste helgenene i Sør-Wales og en viktig kirkeleder i Sørøst-Wales og det vestlige Herefordshire, men det finnes lite tidlig og autentisk informasjon om ham. Madley ved Hereford hevdes som hans fødested, og hans tidligste grunnleggelse var i Ariconium (Archenfield) like ved, han var også antatt å ha hatt land i Caerleon. Disse fakta peker på hans nære forbindelser med den romansk-britiske kristendommen. Andre steder som er assosiert med ham, er Hentland og Moccas i Herefordshire, hvor han grunnla klostre, og Whitchurch og Madley, hvor kirker er viet ham, alle er i Wye-dalen på dagens grense mellom England og Wales.

Biografien om den hellige Samson fra 600-tallet vitner om Dyfrigs betydning og om hans aktiviteter langt ut over sin viktigste innflytelsessfære. Han er kalt biskop, til og med papa i noen manuskripter, og han tillegges ordinasjonen av Samson. Han ble utnevnt til abbed (på Caldey Island i Sør-Wales?) og konsekrert til biskop. På Caldey er det bevart en gammel ufullstendig inskripsjon, Magl Dubr, «den kronrakede tjener av Dubricius». En kirke viet til Dyfrig i Gwenddwr i Powys og en annen i Porlock i Somerset antyder at han eller hans disipler var aktive i kristendommens utbredelse vest- og sørvestover, muligens tilknyttet barna av den hellige Brychan. Dyfrig var også assosiert med den hellige Illtud.

Dyfrig trakk seg tilbake til Bardsey Island i Nordvest-Wales i høy alder, og der døde han ca 612. Hans antatte relikvier ble overført fra Bardsey til Llandaff i 1120, noe som gjorde mye for å gjøre hans kult populær. Hans minnedag er 14. november.

Senere tradisjon, representert av «The Book of LlanDav» og en levnetsbeskrivelse av Benedikt av Gloucester, hevder at Dyfrig var en disippel av den hellige Germanus av Auxerre, og at han på synoden i Brefi i Cardigan ca 550 overførte «metropolittstatusen» som erkebiskop av Wales. Dette er selvsagt anakronistisk, men det er sannsynlig at det var han og den hellige Deiniol som overtalte ham til å delta på konsilet. Påstanden om at han eide betydelige landområder som ble hevdet som del av territoriet til biskopen av Llandaff, er også svært tvilsom. Kirkepolitikerne der på 1100-tallet påsto at han var grunnlegger av det normanniske setet Llandaff, hvor han var en av fire titularhelgener for katedralen.

I en senere middelalderlegende hevder den upålitelige Geoffrey av Monmouth at Dyfrig var «erkebiskop av Caerleon» og kronet kong Arthur, og han er den «Dubric the high saint, Chief of the church in Britain» i Tennysons Coming of Arthur, og stedsnavnet Saint Devereux i Herefordshire er en forvansking av hans navn.

I kunsten holder han to bispestaver og et erkebispekors.