Den salige Dominikus Iturrate Zubero (1901-1927)

Den salige Dominikus Iturrate Zubero (sp: Domingo) ble født den 11. mai 1901 på borgen Biteriño i Dina i Vizcaya i Baskerland i Nord-Spania. Hans foreldre var Simón Iturrate og Maria Zubero. Han ble døpt dagen etter fødselen og fikk navnet Dominikus etter den hellige Dominikus de la Calzada («av landeveien»), som har minnedag 12. mai. Foreldrene var ivrige kristne, og de ga Dominikus en solid religiøs og moralsk oppdragelse. Han ble fermet (konfirmert) den 26. august 1913.

Han ble tidlig klar over sitt prestekall, og med tillatelse fra sin far begynte han den 30. september 1914 på trinitarierpatrenes aspirantkollegium i Algorta i Vizcaya. Trinitarierordenen heter offisielt «Ordenen av den aller helligste Treenighet for løskjøping av fanger» (Ordo Sanctissimae Trinitatis redemptionis captivorum - OST eller OSsT). Som 16-åring trådte han den 11. desember 1917 inn i ordenen.

Han påbegynte novisiatet i Bien-Aparecida i bispedømmet Santander, hvor han avla de første løftene den 14. september 1918 og tok ordensnavnet Dominikus av det hellige Sakrament. Deretter dro han til Roma, hvor han studerte ved det pavelige universitetet Gregoriana fra 1919 til 1926 og tok strålende eksamener i filosofi og teologi. Han gjorde seg også bemerket gjennom sin spiritualitet og lydighet. Fra han var novise levde han et liv i bønn og bot, og som student var han kjent for sin sterke fromhet. Han hadde også en sterk hengivenhet for Jomfru Maria. Den 23. oktober 1922 avla han sine evige løfter i det romerske klosteret San Carlo alle Quattro Fontane.

Dominikus ble presteviet den 9. august 1925 i basilikaen Santi Dodici Apostoli, og den 15. august feiret han sin første messe. Men i begynnelsen av juni 1926 fikk han de første symptomene på tuberkulose i lungene. Han dro til Rocca di Papa ved helligdommen for Madonna del Tufo i håp om at fjelluften skulle være bra for ham. Men det ble snart klart at sykdommen hadde kommet for langt.

Straks ble han overført til Algorta i Spania, hvor han kom den 6. september 1926. På reisen stanset han i Lourdes for å be og feire messe ved Jomfruens føtter, for han håpet hele tiden å få helsen tilbake. Fra Algorta ble han overført til Madrid, hvor spesialister prøvde alt for å få ham frisk, men forgjeves. Fra Madrid dro han den 26. desember 1926 til Belmonte i Cuenca.

Den 14. februar 1927, den dagen trinitarierordenen feirer festen for sin hellige reformator Johannes Baptist av Unnfangelsen, feiret Dominikus sin siste messe. Etter å ha mottatt sakramentene døde han fredelig den 7. april 1927 i Belmonte i Cuenca, ikke engang 26 år gammel [Helligkåringskongregasjonens Index ac status causarum skriver at han døde den 8. april].

Hans saligkåringsprosess ble igangsatt i 1958, og i 1974 ble hans jordiske rester overført til Algorta, hvor de hviler i la Parocchia del Redentor. Han ble saligkåret den 30. oktober 1983 av pave Johannes Paul II. Hans minnedag er dødsdagen 7. april, men 8. april og 16. november nevnes også.