La oss gå opp til Jerusalem

En meditasjon over Den stille uke av sr. Anne Elizabeth Sweet OCSO.

Les mer
 

Den salige Edmund Bojanowski (1814-1871)

Minnedag: 7. august

Den salige Edmund Adalbert Stanislas Bojanowski (pl: Edmund Wojciech Stanislaw) ble født den 14. november 1814 i landsbyen Grabonóg ved Gostyn i erkebispedømmet Poznan i den delen av Polen som etter landets deling i 1795 tilhørte Preussen. Han kom fra en fornem, patriotisk og dypt religiøs landeierfamilie. Hans far Walenty Bojanowski tilhørte en schlesisk adelsfamilie og eide godsene Grabonóg, Placzkowo og Bojanowo. Hans mor Teresa Uminska stammet fra en innflytelsesrik familie. Sammen med sin halvbror Theophil vokste Edmund opp i harmoniske omgivelser. I 1825 flyttet han sammen med sin familie til Placzkowo.

På grunn av sin svake helse kunne ikke Edmund gå på vanlig skole, men ble undervist av privatlærere. Av dem hadde kapellan Jakob Siwicki den sterkeste innflytelsen på ham. I løpet av fem år lærte Edmund med stor interesse fremfor alt Polens litteratur og historie å kjenne. Men stadig sterkere vendte hans interesse seg mot sosiale spørsmål, Han betraktet de fattige familienes levevis, og ønsket om å hjelpe disse menneskene i deres nød vokste stadig sterkere i ham.

Edmund viste anlegg for litteratur og humaniora, og som 18-åring dro han i 1832 for å studere på det filosofiske fakultetet ved universitetet i Breslau (nå Wroclaw). Mens han studerte der, oversatte han «Serbiske sanger» til polsk, skrev sin egen innledning til Serbias historie (1834) og oversatte også Lord Byrons Manfred. Han skrev også selv poesi. I 1834 døde hans mor, og i 1836 døde også hans far. Han tok deres død svært tungt, og hans helse ble lidende idet han fikk tuberkulose. Likevel dro han i 1836 til universitetet i Berlin for å fortsette studiene med litteratur, filosofi, psykologi, estetikk og kunsthistorie.

Men etter to år måtte han gi opp studiene av helsemessige grunner og forlate Berlin for å gjennomgå en kur. Etter et opphold ved Bad Reinerz og ved havet vendte han i 1839 tilbake til Grabonóg. Her bodde han sammen med sin halvbror Theophil Wilkonski. I hans liv betydde årene fra 1839 til 1868 en apostolisk tjeneste. I nøden etter den herjende koleraepidemien i 1849 ble Edmund en barmhjertig samaritan som gikk fra hus til hus, som alle var merket med det svarte pestkorset, for å tjene syke og døende.

Hans aktiviteter fikk i økende grad en religiøs dimensjon. Den 3. mai 1850 grunnla han det første landsbyhjemmet for forlatte barn i Podrzecze. Denne datoen regnes som grunnleggelsesdato for hans kongregasjon. For å fortsette og å utvikle sitt arbeid samlet han noen få unge kvinner mellom 14 og 30 år, ugifte og av landsens opprinnelse. I begynnelsen hadde hans arbeid ikke noe til felles med en religiøs organisasjon. Men anmodningen om flere hjem og den sjenerøse responsen fra så mange unge jenter ansporet Edmund til å grunnlegge et eget institutt, «Den uplettede Marias tjenerinner» (Zgromadzenie Sióstr Sluzebniczek). I 1858 ble regelen godkjent av erkebiskopen av Poznan.

Hjemmene spredte seg over hele Polen, som da var delt mellom Preussen, Østerrike og Russland. Denne politiske delingen førte også til en deling av kongregasjonen, som for å unngå nedleggelse i Østerrike, var tvunget til å bryte formelt med hjemmene i Preussen, siden de ble betraktet som «utenlandske». Ved Edmunds død hadde kongregasjonen 22 hus og 98 søstre i regionen Poznan.

I 1868 solgte Theophil Wilkonski Grabonóg, og derfor flyttet Edmund. Han bega seg først til Poznan (Posen) og deretter til Gniezno (Gnesen), hvor han begynte på presteseminaret. Men hans helse tålte ikke påkjenningene, og etter et år måtte han slutte. Sine siste måneder tilbrakte Edmund i presteboligen til en venn i Górka Duchowna. Der døde han om kvelden den 7. august 1871, utslitt av sin alvorlige sykdom. Han ble bisatt i krypten i Lubon.

Etter Edmunds død ble kongregasjonen enda mer splittet av politiske grunner. I dag finnes det fire ordensgrener som danner en føderasjon: Zgromadzenie Sióstr Sluzebniczek Niepokalanego Poczecia Najswietszej Maryi Panny – NPNMP (Stor-Polen) med moderhus i Lubon, Zgromadzenie Sióstr Sluzebniczek Bogarodzicy Dziewicy Niepokalanie Poczetej – BDNP med moderhus i Debica, Zgromadzenie Sióstr Sluzebniczek Najswietszej Maryi Panny Niepokalanie Poczetej – NMP NP (Schlesien) med moderhus i Wroclaw og Sluzebniczki Starowiejskie eller Zgromadzenie Sióstr Sluzebniczek Najswietszej Maryi Panny Niepokalanie Poczetej, grenen med moderhus i Stara Wies. Kongregasjonen kalles SSMI (Sisters Servants of Mary Immaculate) i Canada og LSIC (Little Servant Sisters of the Immaculate Conception) i USA.

I dag er føderasjonen av «Sluzebniczki»-søstre den største kongregasjonen i Polen, og den har rundt 3.500 medlemmer med hus i Europa, Afrika, Nord- og Sør-Amerika og Asia.

Lubon: 453 søstre i 66 hus i Polen, Hviterussland, Brasil, Frankrike, Kasakhstan, Italia og Sverige.

Stara Wies: 1441 søstre i 240 hus i Polen, Østerrike, England, Mexico, Moldova, Tyskland, Russland (inkludert Sibir), Sør-Afrika, Ukraina, USA, Italia og Zambia.

Wroclaw: 834 søstre i 117 hus i Polen, Hviterussland, Tsjekkia, Frankrike, Kamerun, Canada, Tyskland, Slovakia, Ukraina og Italia.

Debica: 606 søstre i 97 hus i Polen, Bolivia, Danmark, Tyskland, Russland og Italia.

I tillegg til de fire ordensgrenene som direkte reflekterer grunnleggerens spiritualitet, kommer to andre kongregasjoner som er grunnlagt av andre, men inspirert av Edmunds arbeid: The Poor Servants of the Mother of God (SMG), grunnlagt i England av Frances Margaret Taylor, og en ukrainsk kommunitet av østlig ritus.

Den 3. juli 1998 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 21. desember 1998 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Miraklet gjaldt den polske kvinnen Maria Szmyd (f. 1963) fra Orzechowka, som fikk beinkreft da hun var 16 år, og legene ga henne bare få måneder å leve. Hennes mor hadde da en drøm hvor Edmund Bojanowski sa at hun ikke trengte å uro seg. Marias mor ba da til Edmund, det samme gjorde søstrene i Orzechowka og i det nærliggende moderhuset i Stara Wies. Maria ble fullstendig frisk.

Han ble saligkåret den 13. juni 1999 av pave Johannes Paul II (1978-2005) i Warszawa.

En av søstrene er saligkåret, den salige Katarina Celestina Faron (pl: Katarzyna Celestyna), en av de 108 martyrene fra Andre verdenskrig som ble saligkåret samtidig med Edmund Bojanowski.