LESETIPS

– De er korte, de begynner med «s», og de skaper krøll.

Pater Rory Mulligan SM om «5 små ord til besvær»: synd, skyld, skam, sinne og sorg.

Les mer
 

Den hellige Eugendus av Condat (~449-~510)

Minnedag: 1. januar

nullDen hellige Eugendus (Eugend, Agendus, Augendus, Yan; fr: Oyend, Oyand, Oyan, Oyen) ble født rundt 449 i Izernore i Ain i Franche-Comté i Frankrike, nå i departementet Ain i regionen Rhône-Alpes. Han lærte å lese og skrive av sin far, som var blitt prest, og i en alder av syv år ble han betrodd til de hellige brødrene Romanus og Lupicinus for utdannelse i klosteret Condat i Jura-fjellene på grensen mellom Frankrike og Sveits som oblat. Deretter forlot han aldri klosteret. De to brødrene ledet sine klostre sammen, men etter Romanus’ død ca 460 var Lupicinus abbed alene til sin død ca 480. Da overtok Minasius (Minausius) som abbed, og han valgte Eugendus til sin koadjutor. Da Minasius døde rundt 496, ble Eugendus klosterets fjerde abbed.

Eugendus fortsatte å være den samme ydmyke munken som før. Han innførte en regel etter forbilde av de hellige Basilios den store og Johannes Kassian. Han var kjent for sin askese og for det faktum at selv om han alltid var fornøyd og vennlig, så man ham aldri le. Kanskje det var en måte å si at han var trofast mot den hellige Benedikts regel om å «ikke gjerne le meget eller voldsomt» (4,54) (til tross for det faktum at Benedikt ble født tretti år etter ham og ville knapt ha vært kjent da Eugendus døde). Han var lærd både innen gresk og latin og bibelstudier, men han nektet alltid å bli viet til prest. Hans liv var svært asketisk og han kledde seg i sekkelerret både sommer og vinter. Han spiste bare ett lite måltid om dagen, oftest etter solnedgang.

Biografien om de første abbedene av Condat forteller at klosteret først var bygd av tømmer av Romanus. Det brant imidlertid ned, og Eugendus fikk det bygd opp igjen i stein og la til en vakker kirke, som han viet til de hellige apostlene Peter, Paulus og Andreas og beriket med dyrebare relikvier. Denne kirken var forgjengeren til den ombygde klosterkirken som nå er katedralen Saint-Claude.

Det gamle våpenet for Saint-Claude i departementet Jura i regionen Franche-Comté, som viser St EugendusEugendus døde en 1. januar rundt 510, 61 år gammel. Noen år etter bygde hans etterfølger, den hellige Viventiolus, et monument over hans grav, og dit kom det mange pilegrimer. En by ble grunnlagt og fikk sitt navn etter ham, Saint-Oyand-de-Joux. Dette navnet ble beholdt til 1500/1600-tallet, da den fikk tilbake sitt gamle navn Condat. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er dødsdagen 1. januar. Han ble tidligere minnet den 2. januar, mens han blir minnet den 4. januar i bispedømmene Besançon og Saint-Claude. I noen tidlige biografier minnes Eugendus på 28. februar, samme dag som brødrene Romanus og Lupicinus (Romanus’ minnedag), noen ganger også sammen med andre. Det vi vet om Eugendus, stammer fra den biografien som ble skrevet rundt 514 om Romanus og Lupicinus av Condat, Vita patrum Jurensium. En biografi om Saint-Oyend, skrevet av en disippel, finnes hos bollandistene og Mabillon.

Klosteret hadde en tid navnet Saint-Oyend etter ham, men det fikk på 1200-tallet sitt endelige navn Saint-Claude etter sin tolvte abbed, den hellige Claudius av Besançon (d. ca 699). Klosteret ble svært velstående og det vokste opp en betydelig by rundt det. I 1748 etablerte pave Benedikt XIV (1740-58) bispedømmet Saint-Claude, sekulariserte klosteret og gjorde klosterkirken til katedral. For å bli kanniker der, måtte prestene levere entydige bevis på adelig herkomst på begge sider.

Flere steder bærer hans navn, blant dem Saint-Oyen (73260) i det franske departementet Savoie i regionen Rhône-Alpes, Saint-Oyen i den italienske regionen Valle d'Aosta og Saint-Oyens i den sveitsiske kantonen Vaud. I 1601 omvendte Petronilla Birod seg med hele sin familie fra Calvins vranglære til den katolske tro, ettersom hun ble reddet fra en nærstående og sikker død gjennom Eugendus’ relikvier.

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (I), Benedictines, Bunson, KIR, CE, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl, Butler 1866, nominis.cef.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 3. januar 1998