Den hellige Ermenfridus av Cusance ( -~670)

Den hellige Ermenfridus (Ermenfredus; fr: Ermenfroi) ble født rundt 600. Han var først hoffmann og kansler for den frankiske kong Klotar II av Neustria (584-626), men han mistrivdes med intrigene ved hoffet. Litt etter litt ble hans hjerte trukket mot det monastiske ideal. Han forlot kongen for å slå seg ned som eneboer på sitt eget land sammen med broren Waldelène.

Deretter var han munk i klosteret Luxeuil ved Belfort i Haute Saône i Øst-Frankrike under dets tredje abbed, den hellige Waldebert. Senere ble han grunnlegger og abbed av benediktinerklosteret (Ordo Sancti Benedicti – OSB) Cusance i bispedømmet Besançon. Han knyttet det til Luxeuil og introduserte den hellige Kolumbans regel.

Han døde den 25. september rundt 670 i Cusance. Han ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 24. november 1900 (gruppen «Niketius av Besançon og hans 10 ledsagere») av pave Leo XIII (1878-1903). Hans minnedag er dødsdagen 25. september.