Den hellige dronning Edith av Tyskland (910-946)

Minnedag: 26. januar

En statue i katedralen i Magdeburg som ofte antas å forestille Otto og Edith Den hellige Edith (Editha, Eadgyth, Ædgyth, Edgitha, Edgith) ble født i 910 i England. Hun var datter av kong Edvard den eldre av England (900-24) og hans andre hustru Elfleda, og dermed barnebarn av den hellige kong Alfred den store (ca 849-99). Vi vet ingenting om henne før kong Henrik I fuglefanger av Tyskland (919-36) sendte budbringere for å be kong Athelstan (924-40) om en av hans søstre som brud for sin eldste sønn, den senere kong Otto I den store (936-73; keiser fra 962). For å forsegle en avtale mellom de to saksiske kongerikene sendte Athelstan to av sine halvsøstre slik at Otto kunne ta henne han likte best. Han valgte Edith, mens søsteren Edgiva (Elgith, Algiva, Adiva) ble gift med «en konge nær Jupiter-fjellene (Alpene)». Hans nøyaktige identitet er omdiskutert, men trolig var det en bror av kong Rudolf II av Burgund, selv om også hertug Boleslav II av Bøhmen har vært foreslått.

Edith ble Ottos første hustru i 929. Hun fikk som morgengave inntektene fra bispedømmet Magdeburg, som utviklet seg til parets favorittoppholdssted. Hun var en from og eksemplarisk kvinne. Hun fikk sønnen Liudolf (930-57), hertug av Schwaben, og datteren Liutgard (931-53), som giftet seg med hertug Konrad av Lorraine. I 936 døde kong Henrik I og Otto ble kronet i Aachen som kong Otto I. Edith ble salvet til dronning, men i en separat seremoni. Edith fulgte sin mann på reiser, men ikke i slag. Under fiendtlighetene i 939 var hun i klosteret Lorsch. Edith døde uventet den 26. januar 946, bare 36 år gammel, og kong Otto sørget dypt. Kongens andre hustru ble den hellige Adelheid.

Edith ble gravlagt i klosteret St Mauritius i Magdeburg, men senere ble hennes levninger flyttet flere ganger. I den gotiske katedralen i Magdeburg, som ble bygd fra 1209, ble hun i 1510 bisatt foran det østlige aksekapellet i et gravmæle av stein. I november 2008 fant arkeologene i denne graven et sytti centimeter langt blyskrin, som ifølge innskriften inneholdt de jordiske restene av dronning Edith. I en omfattende vitenskapelig undersøkelse kunne levningene tilskrives Edith. Den 22. oktober 2010 ble hennes levninger lagt i et forsølvet titanskrin og høytidelig bisatt igjen i steinsarkofagen fra 1510.

I katedralen i Magdeburg finnes det også to gotiske sittende skulpturer av et tronende par, som regnes som en avbildning av Edith og Otto. Edith ble på grunn av sine fromme gaver i lang tid æret som helgen, men denne tittelen ser ikke ut til å ha noen slags pålitelig autoritet. Hun opptrer på en liste over hellige engelske dronninger som er bevart i Analecta Juris Pontificii (1823). Hun kalles salig av Arturus du Monstier, angivelige etter autoriteten til den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, men han kaller henne ikke salig. Hun er ikke i Manipulus, hvor hver eneste mulige engelske prinsesse er satt inn.

Kilder: britannia.com, en.wikipedia.org, de.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 22. mai 2014

av Per Einar Odden publisert 22.05.2014, sist endret 28.12.2015 - 12:05