Den salige Elisabeth Achler av Reute (1386-1420)

Den salige Elisabeth Achler (Elsbeth) [ Index ac status causarum kaller henne Achlin] ble født den 25. november 1386 i Waldsee i Oberschwaben i Württemberg i Tyskland. Hun var datter av det fattige veverparet Hans og Anna Achler. Fra sin tidligste barndom var hun på grunn av sin uskyld og sitt gode humør kjent som die gute Beth, «Elisabeth den Gode». Hennes åndelig veileder hele livet var p. Konrad Kügelin, prost for de regelbundne augustinerkannikene ved St. Peter i Waldsee. Da Elisabeth var 14 år, foreslo han at hun skulle bli fransiskanertertiar (Tertius Ordo Franciscanus – TOF).

Hun fulgte hans råd og flyttet til en kvinnelig vever for å lære hennes håndverk. Der ble hun i tre år, før p. Kügelin i 1403 flyttet henne til en kommunitet med fire andre tertiarer i landsbyen Reute nær Waldsee. Her bodde hun resten av livet, og kalles derfor også Elisabeth av Reute. Med denne kommuniteten begynte det fransiskanske klosterlivet i Reute. I kommuniteten laget Elisabeth maten, noe det ser ut til at hun behersket bedre enn vevingen, som hun hadde lært seg i hjemmet.

Vi er relativt godt informert om Elisabeth takket være hennes skriftefar, som i 1421 skrev en biografi på tysk som er bevart i original. I følge ham var hun bemerkelsesverdig både for de diabolske manifestasjonene som ofte avbrøt hennes ellers begivenhetsløse liv, og for lange perioder da hun ikke tok til seg vanlig føde. Ved en anledning ble ting savnet fra huset, for til slutt å dukke opp under Elisabeths seng. Hun hadde ikke lagt dem der og trodde det var djevelens verk, men hun aksepterte boten som ble pålagt henne av de andre søstrene, som begynte å mistro henne, noe som kanskje er forståelig.

Hun var en av de siste av middelalderens kvinnelige mystikere, som nesten alle var knyttet til en av tiggerordenene, som var bemerkelsesverdige for sine strenge botsøvelser, visjoner og andre overnaturlige fenomener. To andre eksempler er de salige Alpais og Kristina av Stommeln. Elisabeth skal ha fått visjoner av himmelen og skjærsilden, hyppige ekstaser og mirakuløs kommunion. Hun skal også fra tid til annen ha mottatt stigmata fra Kristi lidelse, inkludert merker etter tornekronen og piskingen, som blødde rikelig og var ytterst smertefulle. Hun skal også i årevis ha levd på mye mindre enn det minimum som trengs for å holde et menneske i live. Hun ble høyt æret av folket, særlig etter at hennes mystiske nådegaver ble kjent. En av hennes disipler var den salige Ursula Haider. Hun skal ha forutsagt valget av pave Martin V (1417-31) og avslutningen av det store skismaet i Kirken.

Tekst: Elisabeths grav i sogne- og valfartskirken i Reute

Hun døde den 25. november 1420 i Reute med p. Kügelin ved sin side og ble gravlagt i kirken i Reute. Skrinleggingen av hennes relikvier fulgte i 1623. Hun ble saligkåret den 19. juli 1766 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Klemens XIII (1758-69). Hennes minnedag er dødsdagen 25. november, men 17. november nevnes også. Tidligere feiret man hennes skrinleggelse den 14. november. Det eksisterer fortsatt en levende valfart til hennes grav i Reute. Hun fremstilles som fransiskanertertiar med sårmerker, hennes attributter er rosenkrans, dødninghode, pisk, bok, krusifiks eller en engel som rekker henne eukaristien.