Den hellige Eigil av Fulda (~750-822)

Den hellige Eigil (Egil, Aeigil, Aegil, Aigil, Eygil, Fiegil, Figil: lat: Aeigilus, Aegilius) ble født rundt 750 i Bayern i Sør-Tyskland. Han kom fra en bayersk adelsslekt og var en nevø av den hellige Sturmius (ca 715-79), grunnlegger av og første abbed for det berømte benediktinerklosteret (Ordo Sancti Benedicti – OSB) Fulda i Hessen. Foreldrene sendte rundt 758 den åtteårige Eigil som oblat til Fulda for utdannelse, og da var fortsatt Sturmius abbed. Han døde i 779 og ble etterfulgt av Baugulf, som i 802 ble etterfulgt av Ratgar (802-17). Eigil ble munk, prest og lærer i klosterskolen.

Abbed Ratgar (Ratgarius, Rutgar) skapte med sin ekstreme og ukloke strenghet dyp splittelse i klosteret. I 811 ba munker fra Fulda, muligens inkludert Eigil, i et klagebrev (Supplex Libellus) den salige keiser Karl den store (768-814; keiser fra 800) om å fjerne abbeden. Under stridens høydepunkt flyktet en gruppe munker fra Fulda, blant dem Eigil. Til slutt ble abbeden i 817 avsatt av munkene. Karl den stores sønn og etterfølger Ludvig den fromme (813-40) utviste Ratgar og sendte to av sine delegater, Aaron og Adalfrid, sammen med deres medhjelpere for å reformere klosteret i henhold til regulær monastisk disiplin.

Eigil ble i 818 valgt til ny abbed. Fuldas fjerde abbed gjenskapte freden og enheten i den store kommuniteten. Han fremmet det åndelige liv og ble medgrunnlegger av klosterets ry som tidens beste klosterskole. I interregnumet var den hellige Benedikt av Anianes reform innført i Fulda på keiser Ludvigs ordre. Eigil måtte akseptere reformen som det nye grunnlaget, men uten å følge den i alle detaljer. Som abbed gikk han inn for å benåde Ratgar og la ham komme tilbake fra forvisningen i naboklosteret Frauenberg.

Under Eigil ble flere byggeprosjekter vigslet i Fulda. I 819 kom erkebiskop Haistolf til Fulda for å vigsle basilikaen St. Bonifatius. Den hellige Bonifatius (ca 675-754) ble regnet som medgrunnlegger av Fulda sammen med sin disippel Sturmius. Bonifatius’ relikvier ble overført til den nye basilikaen. Eigil bygde Salvatorkirken, St Mikaelsrotunden og det nye klosteret, og han er kjent som forfatteren av Vita Sancti Sturmii, primi abbatis et fundatoris Fuldensis coenobii.

Eigil beredte veien for sin store og hellige etterfølger Rabanus Maurus, som han hentet til klosteret som leder for klosterskolen. Han døde den 15. juni (eller 6. august) 822 i Fulda og ble gravlagt i kirken St Mikael, som han selv hadde bygd. Det ble sagt at han i likhet med den hellige Benedikt av Nursia skal ha gravd sin egen grav. Hans minnedag er dødsdagen 15. juni [kildene Benedictines, Infocatho og Catholic Saints Online oppgir 17. desember].

Det vi vet om Eigil, kommer først og fremst fra den latinske biografien (Vita Aegili) som munken og læreren Candidus Bruun i Fulda skrev om ham etter hans død. Biografien ble skrevet som Opus geminum i to bøker i prosa (bok I) og vers (bok II) rundt 840. Candidus’ Vita behandler Eigil som en helgen, mens andre forfattere som Hrabanus ikke gjør det.

Kilder: Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, de.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 27. mai 2014