Den salige Ela av Lacock (1187-1261)

Den salige Ela Fitzpatrick (Ella) ble født rundt 1187 i Amesbury i Wiltshire i England. Hun var eneste barn av William av Salisbury, andre jarl av Salisbury og sheriff av Wiltshire, og Eléonore de Vitré (ca 1164-1232/33). Da hennes far døde i 1196, ble hun grevinne av Salisbury suo jure (lat: «ved egen rett»). I 1198 giftet Elas mor seg med sin fjerde ektemann, Gilbert de Malesmains. Ela giftet seg bare ni år gammel i 1196 med William Longespée (Longsword) (1176-1225), illegitim sønn av kong Henrik II av England (1154-89) med hans elskerinne Ida de Tosny, som senere giftet seg med Roger Bigod, andre jarl av Norfolk. Ekteskapet ble arrangert av kong Rikard I Løvehjerte (1189-99) som en belønning for halvbrorens lojalitet.

En historie sier at Ela umiddelbart etter farens død ble fengslet i en borg i Normandie av en av sine onkler på farssiden som ønsket å overta hennes tittel og enorme formue for seg selv. Ifølge legenden ble Ela til slutt reddet av William Talbot, en ridder som hadde dratt til Frankrike, hvor han sang ballader under vinduene i alle slottene i Normandie inntil han fikk en respons fra Ela.

Kong Henrik II hadde flere barn utenfor ekteskap. Selv om disse barna ikke hadde lovlig krav på tronen, gjorde deres slektskapsforhold dem til potensielle problemer for Henriks legitime arvinger. William Longespée forble hovedsakelig lojal og slo seg til tåls med de titler, landområder og rikdommer som tilkom ham som illegitim kongssønn. En annen halvbror var Geoffrey, biskop av Lincoln og erkebiskop av York, som derimot ble sett på som en torn i siden på sin halvbror, kong Richard Løvehjerte. En annen sønn, Morgan, ble valgt til bispedømmet Durham, selv om han aldri ble bispeviet på grunn av motstand fra pave Innocent III (1198-1215).

På grunn av hans lojalitet lot kong sin halvbror William bli gift med den mektige arvingen Ela, og han ble dermed den tredje jarl av Salisbury jure uxoris (lat: «ved hustrus rett»). Ela ble dermed svigerinne av kong Richard I. Ela og William fikk ni barn:

1. William II Longespée (ca 1209-50), titularjarl av Salisbury (døde før sin mor), giftet seg i 1216 med Idoine de Camville, datter av Richard de Camville og Eustache Basset, og de hadde fire barn. William ble drept mens han var på korstog i slaget ved Mansurah. Deres barn var a) Edmund Longespée, b) Ela Longespée, gift med James De Audley (1220-72) fra Heleigh Castle i Staffordshire, c) William Longespée, gift med Maud de Clifford, barnebarn av Llewelyn den store, fyrste av Gwynedd, og Joan, datter av kong John. Deres datter Margaret giftet seg med Henry de Lacy, tredje jarl av Lincoln. d) Richard Longespée, gift med Alice le Rus, datter av William le Rus fra Suffolk.
2. Richard Longespée, kannik av Salisbury.
3. Stefan Longespée (d. ca 1260), seneschall av Gascogne og Justiciar av Irland (1216-60), giftet seg i 1243/44 med Emmeline de Ridelsford (hennes andre ekteskap), datter av Walter de Ridelsford og Annora Vitré, og de fikk to døtre: a) Ela, hustru til Sir Roger La Zouche, og b) Emmeline (1252-91), gift som andre hustru med Maurice FitzGerald, tredje Lord av Offaly.
4. Nicholas Longespée (d. ca 1297), biskop av Salisbury.
5. Isabella Longespée (d. før 1244), gift med William de Vesey, deretter en gang etter 16. mai 1226 med William de Vescy, Lord av Alnwick (hans første hustru), ingen barn.
6. Ela Longespée (ca 1210-98), først gift med Thomas de Beaumont, sjette jarl av Warwick, og deretter med Philip Basset, ingen barn.
7.  Ida (ca 1210-ca 1260), først gift med Ralph, sønn av Ralph de Somery, Baron av Dudley, og Margaret, datter av John Marshal, og deretter med William de Beauchamp, Baron av Bedford, som hun hadde seks barn med: a) Matilda (Maud) Fitzwalter de Beauchamp, gift med Roger de Mowbray. b) Christina Fitzwalter c) Robert Fitzwalter d) Ela FitzWalter, gift med William de Odyngsells.
8. Mary Longespée, gift, ingen barn
9. Petronilla Longespée (Pernel), døde ugift

På noen lister står på åttende plass Ida II de Longespée, men hun var trolig William og Elas barnebarn, trolig datter av William II og hustruen Idoine. Ida «II» giftet seg med Sir Walter FitzRobert, sønn av Robert Fitzwalter, som hun hadde barn med, inkludert Ela FitzWalter, hustru til William de Odyngsells. Elas og Williams barnebarn inkluderer også William de Clinton og John de Grey.

I 1225 led Elas mann William skipbrudd utenfor kysten av Bretagne da han kom tilbake fra Gascogne. Han tilbrakte flere måneder som rekonvalesent i et kloster på Île de Ré i Frankrike. Han døde på Salisbury Castle den 7. mars 1226, bare et par dager etter at han kom tilbake til England. Han ble gravlagt i katedralen i Salisbury i Wiltshire. Da Ela ble enke, hadde hun stillingen som High Sheriff av Wiltshire i to år. Hun satte seg under veiledning av den hellige Edmund Rich (ca 1175-1240) (av Abingdon) og ble gjengrunnlegger av et kloster for karteusere (Ordo Cartusiensis – OCart) i Hinton.

I 1229 grunnla hun klosteret Lacock Abbey i Wiltshire for augustinernonner, viet til St Mary og St Bernard. I 1238 ble hun nonne der, og i 1240 ble hun valgt til abbedisse, en stilling hun beholdt til 1257. I hennes periode som abbedisse skaffet Ela mange rettigheter for klosteret og landsbyen Lacock. Hun døde den 24. august 1261 i Lacock Abbey i Wiltshire og ble gravlagt der. Hennes minnedag (som salig) er 1. februar. Hennes tittel ble overtatt av Margaret de Lacy som den fjerde grevinne suo jure av Salisbury (1261-1310), Elas oldebarn (datter av William IIs datter), gift med Henry de Lacy, tredje jarl av Lincoln.

Den latinske innskriften på hennes gravstein lyder: «Under her ligger gravlagt benene av den ærverdige Ela, som ga dette hellige hus som et hjem for nonnene. Hun hadde også levd her som hellig abbedisse og grevinne av Salisbury, full av gode gjerninger.

Hennes tallrike etterkommere inkluderte de engelske kongene Edward IV og Richard III, Maria av Skottland, Robert Devereux, andre jarl av Essex, Sir Winston Churchill, prinsesse Diana av Wales, hertugene av Norfolk, og dronningene til den engelske kongen Henrik VIII, Anne Boleyn, Jane Seymour, Catherine Howard og Catherine Parr.

Kilder: Benedictines, KIR, Infocatho, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, englishmonarchs.co.uk - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 31. januar 2000