Den hellige Elian av Filadelfia

Minnedag: 11. august

Den hellige Elian var en kristen vever i Filadelfia i Arabia (nå Amman i Jordan). Han ignoreres av alle de bysantinske liturgiske bøkene, og i de andre østlige kirkene bevitnes hans kult bare av georgiske kilder. Elians passio ble nylig utgitt basert på to manuskripter fra Tbilisi og Oxford. I presentasjonen av teksten understreker redaktøren forskjellen mellom beretningen om martyriet, et sett av plattheter som er ment å erstatte de autentiske episodene som var falt i glemsel, og den første innledende delen, meget detaljert og informativ om topografien i byen Amman.

Ifølge den georgiske passio, som sikkert kommer fra en gresk original, men mest sannsynlig gjennom en arabisk versjon). Den sier at under keiser Diokletians styre (284-305), mens en viss Maximus var guvernør i provinsen Arabia, ble regionen Amman rammet av en hungersnød (denne Maximus nevnes også i lidelseshistoriene til martyrene i Filadelfia, og Zeno og Zenas, Theodor og hans fem ledsagere). Innbyggerne gikk for å møte guvernøren, som akkurat var ankommet til byen. På grunn av hans slapphet i å bøte på denne situasjonen, steinet det rasende folket ham. Resultatet var at adelen umiddelbart ble fengslet.

Elian, en vever fra stedet som også var en ivrig kristen, brøt seg inn i fengselet for å trøste fangene og lære dem Guds ord. Guvernøren beordret i mellomtiden at det skulle settes opp et alter foran statuen av Kronos, som sto midt på et torg i byen. Fangene ble brakt dit for å ofre til avguden. Da de avslo, ble de pisket, men takket være bønner fra deres medborgere ble de umiddelbart løslatt. I sin tur måtte Elian møte for Maximus, men han motsto pålegget om å ofre. Han ble utsatt for tortur, men ble befridd av en engel, og deretter ble han ført tilbake til fengselet til neste dag. Da ble han etter et nytt avslag dømt til å dø på bålet. Ettersom Elians kropp ikke brant opp, tok de kristne i hemmelighet den og førte den ut av byen og plassert den i en hule.

Innlemmingen i beretningen om topografiske detaljer, som for eksempel plasseringen av Elians verksted ved porten Gerasa, plassen der han ble dømt, retterstedet utenfor porten Madaba, hulen hvor han ble plassert før han skal ha blitt transportert til oratoriet, viser at forfatteren er så ivrig etter å innlemme dem i beretningen om martyriet, at han helt ignorerer alle elementer av lokal tradisjon som hadde vært knyttet til minnet om Elian.

Elians martyrium fant sted den 28. november, men hans minnedag 11. (eller 10.) august feirer overføringen av hans levninger til et kapell som var bygd til hans ære. Mange georgianske leksjonarier fra 900- og 1000-tallet, inkludert den palestinsk-georgiske kalenderen Sinaiticus 34, feirer faktisk både 10. (11. eller 12.) august og hans martyrium den 28. november.

Kilder: santiebeati.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 20. juni 2014

av Per Einar Odden publisert 20.06.2014, sist endret 28.12.2015 - 12:06