Den hellige Elias den yngre (~829-904)

Den hellige Elias (it: Elia) ble født som Johannes Rachites (it: Giovanni; gr: ιωαννης ραχιτης) rundt 829 i Enna (det gamle Henna) på Sicilia i Sør-Italia. Han var gresk sicilianer. Hans foreldre var fromme og gudfryktige og tilhørte en ansett slekt. På denne tiden ble Sicilia og Sør-Italia utsatt for arabiske invasjoner etter mange angrep fra Afrika. Elias var bare barnet da han ble tatt av sarasenske pirater og ble slave i Nord-Afrika. Han ble kjøpt fri av en kristen kjøpmann og dro på pilegrimsferd til Palestina, hvor han tok imot den monastiske tonsuren og ble basilianermunk (Ordo Basilianus – OBas). Han mottok drakten fra patriarken av Jerusalem og tok munkenavnet Elias.

Han tilbrakte tre år i et kloster i Sinai før han dro til Alexandria, deretter til Persia, så til Antiokia i Syria og til slutt til Afrika. Han vendte tilbake til Sicilia noen ganger. Etter at Siracusa på Sicilia var falt i hendene på araberne i 878, dro Elias til Palermo for å besøke sin gamle mor. Derfra gikk han videre til Taormina, hvor han sluttet seg til munken Daniel, som ble ledsager på hans vandringer og etterlignet hans dyder.

Han krysset stredet til Calabria, hvor han i 880 grunnla klosteret i Saline nær Reggio Calabria, som senere tok hans navn. Men truet av sarasenske angrep ble han tvunget til å forlate Italia og dra først til Patras i Hellas og deretter til Santa Cristina i Aspromonte, et fjellmassiv i Reggio Calabria. Den utrettelige munken dro også på pilegrimsferd til Roma, og da han kom tilbake, grunnla han klosteret Aulinas (900-01) på fjellet som tok hans navn nær Palmi. Ryktet om hans fantastiske arbeid, forkynnelse og de mange miraklene kom også til Østen, hvor keiser Leo VI den Vise (886-911) inviterte ham til Konstantinopel.

Igjen la den nå gamle Elias av gårde, men han klarte ikke å nå sitt mål. Han kom så langt som Thessaloniki (gr: Θεσσαλονίκη) i Makedonia (i dag i Hellas), hvor han ble syk og døde den 17. august 904. Hans levninger ble båret av hans mest trofaste venn og ledsager, munken Daniel, til Aulinas ved Palmi, hvor han i henhold til sitt eget ønske ble gravlagt i kirken i klosteret Salinas ved Seminara, som var grunnlagt av Elias og allerede hadde tatt hans navn. To århundrer senere ble navnet til den hellige Filaret lagt til, en annen gresk-siciliansk munk.

Elias’ biografi ble skrevet lenge etter hans død av en anonym gresk munk og er tilstrekkelig pålitelig. Han æres som hellig av både katolikker og ortodokse. Hans minnedag er dødsdagen 17. august. Han hadde en offentlig kult frem til slutten av 1700-tallet i klosteret, som senere ble revet etter at det var ødelagt av et jordskjelv. Det finnes en relikvie av ham som æres i Galatro i Reggio Calabria, hvor det også var et gresk kloster oppkalt etter ham. Hans navn er knyttet til Monte S. Elia, nå et populært turistmål, og der står et kapell til hans ære.

Elias kalles Elias den yngre for å skjelne ham fra den hellige bibelske profeten Elia (Elias). Hos grekerne kalles han novus og hos latinerne junior. Han må ikke blandes sammen med den hellige Elias Speleota (863-960). Nå overlever hans kult i det nye ortodokse klosteret i Seminara nær Salinas viet til Elias den yngre og den hellige Filaret av Ortolano, i hjembyen Enna i Reggio Calabria, og i Melicuccà i Reggio Calabria.

Kilder: Infocatho, santiebeati.it, it.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 30. mai 2014