Den hellige Elias Speleota (863-960)

Minnedag: 11. september

nullDen hellige Elias (it: Elia) ble født i 863 i Reggio Calabria (Rhegium) i Sør-Italia. Hans foreldre var det velstående ekteparet Pietro og Leonzia. Da Elias var atten år gammel, ba moren ham om å gifte seg med en fornem ung kvinne og starte en familie. Elias nektet imidlertid å gå med på forslaget, for han følte tidlig et kall til ordensliv. Omtrent samtidig var han en dag i bønn i Reggio da en munk irettesatte ham for hans luksuriøse klesdrakt og hans frivole liv.

Den attenårige Elias flyktet da hjemmefra og dro sammen med en venn til Taormina på Sicilia for å gjøre bot. Vennen ble avskrekket av Elias’ asketiske livsstil og forlot ham, men på veien hjem ble han drept av sarasenere. Elias dro på pilegrimsferd til Roma til de hellige apostlenes graver. Der, nær den evige stad, mottok han den monastiske drakten av abbed Arsenius og ble basilianermunk (Ordo Basilianus – OBas), kanskje i klosteret i Grottaferrata.

Elias dro tilbake til Reggio, men snart flyktet han igjen sammen med munken Arsenius, nå til Patras i Hellas for å unngå sarasenerne. I mellomtiden overfalt sarasenerne Calabria, hvor de gjennomførte massakrer og tok slaver. Straks faren var over, dro Elias til Sicilia og derfra til Melicuccà i Reggio Calabria, hvor han søkte tilflukt i en hule sammen med munkene Kosmas og Vitalis. Mange disipler satte seg under hans åndelige ledelse. Snart ble innbyggerne i nabolaget tiltrukket av hans ry for hellighet, så de kom på besøk til ham for å lytte og få trøst og oppmuntring fra ham.

Den hellige Fantinus av Mercurion (927-ca 1000) ble i en alder av åtte år betrodd til Elias Speleota i hans grotte i Melicuccà for å bli opplært i det monastiske liv. Etter å ha fulgt Elias’ instrukser i fem år, mottok han av den helliges hender drakten som novise og basilianermunk. Deretter ble han i Melicuccà i tyve år inntil Elias døde, og han utførte ydmykt pliktene som kokk og deretter som vokter av kirken.

Den 11. september 960, da han var 97 år gammel, døde Elias. Han ble gravlagt i hulen i den graven han selv hadde gravd med hendene. Der forble hans levninger til den 2. august 1747 da de ble oppdaget. Et dokument som ble utarbeidet av Fantoni Carmelo og attestert av notarius publicus, viser at den 12. august samme år ble unge Antonio Germano fra Melicuccà som var alvorlig syk, umiddelbart helbredet bare ved synet av Elias’ relikvier

Hans minnedag er 11. september. Han kalles Elias Speleota (Spelaeotes) (∑πηλαιώτης) (= beboer i hule) for å skjelne ham fra den hellige bibelske profeten Elia (Elias) og den hellige Elias den yngre (ca 829-904).

Kilder: Infocatho, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 30. mai 2014

av Per Einar Odden publisert 30.05.2014, sist endret 28.12.2015 - 12:03