Den salige Eligius Rigouts (1688-1754)

Den salige Eligius ble født som Heinrich Rigouts den 22. mars 1688 i Lier (fr: Lierre) i provinsen Antwerpen (fr: Anvers) i Flandern i det nåværende Belgia. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Tongerlo (fr: Tongerloo) i Westerlo nær Antwerpen med ordensnavnet Eligius (fr: Eloi).

Han avla sine løfter den 13. oktober 1709 i Tongerlo og ble i 1710 sendt til Roma for å fullføre studiene. Deretter betrodde hans overordnede ham fra 1714 den teologiske utdannelsen ved kollegiet St. Norbert. Eligius viste seg ifølge Memoriale Tongerloense fra 1729 som den mest begavede professor som klosteret til da hadde kjent. Etter åtte år i Roma (1710-18) underviste han igjen i Tongerlo.

I 1724 ble han prior eller prost for premonstratenserinnene i klosteret Onze Lieve Vrouw i Leliendaal (Leliëndaal) ved Mechelen, en oppgave han hadde i tretti år til sin død. Nekrologiet fremholder først og fremst hans forbilledlige fromhet, hans trofaste etterlevelse av ordensregelen og hans beundringsverdige omsorg for søstrene, som gikk så langt at han som prior fulgte klausurreglene slike strengt som kanonissene selv. I tillegg fremheves hans omsorg for klosterets verdlige eiendommer, som falt på ham som prior.

Eligius døde den 4. september 1754, 66 år gammel. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 4. september.