Den hellige Eliseus Vardapet (410-475)

Den hellige Eliseus Vardapet (arm: Yeghishe, Yeghisheh, Yeghishé, Eghishe, Egishe, Elishe, Ełišē) ble født i 410 i Armenia. Ifølge gamle og middelalderske kilder som har dryppet ned til historikerne, var Eliseus en av de yngre elevene av den hellige Mesrop Mashtots, skaperen av det armenske alfabetet, og den hellige katolikos Isak (Sahak Partev). Mesrop og Isak hadde betydelige vanskeligheter i oversettelsen av Bibelen fra gresk til armensk, så de følte behov for å sende Eliseus og flere av deres andre studenter til Alexandria i Egypt, som på den tiden var senteret for utdannelse og lærdom, slik at de selv kunne lære de greske og syriske språkene i tillegg til grammatikk, talekunst, teologi og filosofi. En av de andre studentene var den hellige Moses av Khoren.

Studentene forlot Armenia i 434 (en gang mellom 432 og 435). Først dro de til Edessa, hvor de studerte ved de lokale bibliotekene. Deretter flyttet de til Jerusalem og Alexandria. Etter å ha studert i Alexandria i fem eller seks år, vendte Eliseus og hans klassekamerater i 441 tilbake til Armenia, bare for å finne at både Mesrop og Isak var døde. Eliseus gikk da inn i militær tjeneste, hvor han tjente som soldat eller sekretær for sparapet (øverstkommanderende), den hellige Vardan Mamikonian. Han deltok i krigen for religiøs uavhengighet (449-51) mot den persiske kongen, Yazdegerd II.

Etter deres nederlag i slaget ved Avarayr ga han opp militærlivet, ble eremitt og trakk seg tilbake til fjellene sør for innsjøen Van (Rshtunik’). I 464-65 ble han spurt om å skrive historien om de begivenhetene som ledet frem til og etter slaget ved Avarayr av en prest ved navn David Mamikonian. Resultatet ble «Historien om Vardan og den armenske krigen».

I dette verket forteller han om armenernes kamp, i union med ibererne og de kaukasiske albanerne for deres felles tro, mot perserne (449-51). Begge sider så religionen som et merke på nasjonal identitet, armenerne var fast bestemt på å holde fast ved kristendommen, mens perserne forsøkte å tvinge gjennom en gjeninnføring av zoroastrianismen, læren til Zarathustra (Zoroaster) og tilbedelse av solen. Verket er regnet som et av mesterverkene i klassisk armensk litteratur og er nesten fullstendig fritt for greske ord og uttrykk.

Originalteksten til Eliseus’ verk eksisterer ikke, i likhet med alle andre som er skrevet i denne perioden – alle bevarte armenske manuskripter daterer seg fra 900-tallet eller senere. Det eldste bevarte manuskriptet til hans Historien om Vardan stammer fra 1174. En rekke andre verker av Eliseus eksisterer også. Det finnes en formaning til munkene, om transfigurasjonen og en preken om Herrens lidelse. Han er også forfatter av en kommentar om Josva og Dommernes bok, en forklaring av Fadervår og et brev til de armenske munkene.  «Spørsmål og svar om Genesis» er trolig ikke ekte.

Eliseus døde i 475, og hans levninger ble brakt til klosteret Surb Astvatsatsin, som lå ved stranden av innsjøen Van. Alle gamle kilder taler om Eliseus som en vardapet (kirkelærer). Det at han i sin historie overhodet ikke nevner konsilet i Kalkedon i 451, som førte til et fullstendig sammenbrudd i forbindelsene mellom de gresk-ortodokse og armensk-apostoliske kirkene etter konsilet i Dvin i 506, har gjort at noen forskere mener at historien må ha vært skrevet senere.

Eliseus anerkjennes av den armenske apostoliske kirke som en av De hellige oversettere. Den armenske kirken feirer festen for «De hellige oversettere» på andre lørdag i oktober, i år den 12. oktober 2013 (varierer mellom 8. og 13. oktober). Foruten Mesrop og Isak og deres disipler minnes også andre oversettere som fortsatte arbeidet, nemlig Eliseus og de hellige poeten Moses av Khoren (ca 410-ca 497) og filosofen David Anhaght (500-t), samt to som senere fortsatte deres hellige arbeid og misjon, nemlig de hellige Gregor av Narek (951-1003) og katolikos Nerses IV den nådige av Kla (1102-73). Gjennom feiringen av denne festen gir Den armensk-apostoliske kirken sin respektfulle hyllest til deres strålende minne. Kirker viet til De hellige oversettere er etablert i Armenia og i ulike kommuniteter i diasporaen i USA, Iran og andre steder.

Kilder: en.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 13. september 2013