Den salige Elisabeth av Ungarn, enke (~1255-1313)

Minnedag: 13. november

Den salige Elisabeth (ung: Erzsébet; serb: Jelisaveta; Јелисавета) ble født rundt 1255 i Ungarn. Hun tilhørte Árpád-dynastiet var den yngste av de seks barna av kong Stefan V av Ungarn (1270-72) og hans hustru, Kun Erzsébet (Elisabeth av Cumania). Prinsesse Elisabeths brødre var den senere kong Ladislas IV av Ungarn (1272-90) og Andreas, hertug av Slavonia (1268-78). Hennes søster Katarina (ung: Katalin) ble dronning av Serbia ved å gifte seg med Stefan Dragutin av Serbia (1276-82; d.1316). En annen søster, Maria (ung: Mária) (ca 1257-1323), giftet seg med kong Karl II den halte av Napoli (1285-1309; f. 1254), som hun fikk fjorten barn med, blant dem den hellige Ludvig av Toulouse (1274-97). Hun var farmor til Karl Robert (ung: Károly Róbert), senere ungarsk konge (1301/08-42). Elisabeths tredje søster Anna giftet seg med den bysantinske keiseren Andronikos II Palaiologos (1282-1328).

I en alder av fire år flyttet hun til dominikanernonnenes kloster på Hareøya i Donau (nå Margaretaøya), som var bygd for hennes tante (farens søster), den hellige Margareta av Ungarn (1242-70). Der fikk Elisabeth sin utdannelse og ble muligens nonne. Elisabeth var en attraktiv brud, og i 1287 eller 1288 gikk broren Ladislas IV med på at Elisabeth skulle gifte seg med adelsmannen Zaviš Rosenberg fra Morava, greve av Falkenstejn. Han var ganske velstående, og hans forrige hustru hadde vært Kunigunde av Slavonia, enkedronning av Bøhmen, som døde og etterlot ham en arv. Zaviš fungerte også som regent for sin stesønn, Venceslas II av Bøhmen (1278-1305; f. 1271).

Etter bryllupet trakk paret seg tilbake Svojanov. I desember 1288 fødte Elisabeth en sønn, men ingenting mer nevnes om dette barnet. Uansett var Zaviš fortsatt bare interessert i sin stesønn Venceslas. Mange mennesker ved hoffet i Praha hatet Zaviš, inkludert Venceslas’ hustru Judith av Habsburg. Til slutt ble Zaviš tatt og fengslet. I denne tiden forlot Elisabeth familiens hjem med sin sønn og dro for å bo ved hoffet hos sin søster Maria i Napoli. Zaviš ble henrettet den 24. august 1290, og dermed ble Elisabeth enke.

Snart etter mannens død ble Elisabeth nonne, men hun rømte fra klosteret. I stedet reiste hun til Serbia for å besøke sin søster Katarina. Der ble hun forført av den hellige kong Stefan Uroš II Milutin av Serbia (1253-1321), som var Katarinas svoger (yngre bror av hennes mann). Stefan Uroš skilte seg fra sin første hustru, Helena Doukaina Angelina, og giftet seg med Elisabeth, selv om han dermed brøt den serbisk-ortodokse kirkens regler. De sa at de ikke kunne gifte seg fordi Elisabeths søster var gift med Stefan Uros’ bror (dette ville ikke vært noe hinder i Den katolske kirke).

Elisabeth og Stefan Uroš fikk en sønn, Stefan Konstantin (1282/83-1322), som ble rivaliserende konge av Serbia fra 1321 til 1322. Ekteskapet varte ikke lenge, og på grunn av økende press fra Kirken ble Stefan Uroš tvunget til å oppløse sitt ekteskap med Elisabeth, som ble sendt tilbake til hjemlandet Ungarn, mens Stefan Uroš giftet seg med Anna Terter av Bulgaria. Elisabeth trakk seg igjen tilbake til sin søster i Napoli. Hun døde der i hellighets ry en gang etter 1313, mange kilder sier at hun døde i 1320.

Vi kjenner ingen dato for en eventuell salig- eller helligkåring, men hun regnes som salig i Ungarn med minnedag den 13. november. Der kalles hun Árpád-házi Boldog Erzsébet özvegy («den salige Elisabeth av huset Árpád, enke». Hennes kult døde raskt ut.

Elisabeths far Stefan V var sønn av kong Béla IV, sønn av kong Andreas II, som var far til den hellige Elisabeth av Ungarn (av Thüringen) (1207-31). Altså var Elisabeth hennes fars tante og dermed hennes grandtante, akkurat som den salige Elisabeth av Töss, som i Tyskland oftest kalles Elisabeth av Ungarn, for der heter gjerne helgenen helst Elisabeth av Thüringen. Elisabeth av Töss kalles også Elisabeth av Ungarn den Yngre for å skjelne dem fra hverandre.

Kilder: santiebeati.it, en.wikipedia.org, hu.wikipedia.org, katolikus.hu, kincseslada.hu - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 5. juni 2014 – Oppdatert: 24. mars 2016

av Per Einar Odden publisert 24.03.2016, sist endret 24.03.2016 - 16:07