Den hellige Elpidius av Kappadokia (300-t)

Den hellige Elpidius (Helpidius; it: Elpidio) var en eremitt i Kappadokia på 300-tallet. Han bodde i 25 år i en hule og samlet utallige disipler rundt seg. Hans relikvier ble brakt til en landsby som nå heter Sant’Elpidio i regionen Marche i Midt-Italia. Det skjedde utallige mirakler ved hans grav, slik at pave Gregor XIII (1572-85) approberte et eget officium med en oktav for sekular- og ordensgeistligheten i denne byen.

Men informasjonen om ham er fragmentarisk og forvirrende. Peter av Natalibus identifiserer ham med en eremitt fra Kappadokia som kom til Italia, hvor han døde. Forfatteren Palladius nevner ham som en eremitt som bodde i en hule i Jeriko i mange år. Andre mener at han ble diakonviet av den hellige Basilios den store, eller at han var den Elpidius som nevnes i biografien om den hellige Khariton (Chariton). En biografi som var redigert på 1100-tallet, funnet i en legendesamling i Biblioteca Capitolare i Spoleto, har ingen historisk verdi. Men siden hans kult er spesielt sterk i Piceno, hvor flere byer bærer hans navn, er den mest sannsynlige hypotesen at han levde nettopp i denne regionen.

Sør for Ancona er noen byer i dag oppkalt etter helgenen: Sant’Elpidio a Mare, Sant’Elpidio Morico og Porto Sant’Elpidio. I Piceno finnes dette navnet også ofte på mennesker, og likevel er lite er kjent om denne helgenen, langt borte i tid og minne. Hans emblem i kunsten er en utsprunget vinstokk på vinteren. Hans minnedag er 2. september.