Den salige Egidius av Portugal (1190-1265)

Den salige Egidius (pt: Gil; lat: Aegidius, Gilius) ble født i 1190 (1185?) på borgen Vouzela (Vauzela) i bispedømmet og provinsen Viseu i Portugal. Han kom fra en adelig familie og var tredje sønn av Rodrigo Pelayo de Vagliatos (Vagliaditos, Rudericus Pelogius Valladaris), guvernør for Coimbra under kong Sancho I den store av Portugal (1185-1212). Egidius var helt fra barndommen bestemt for Kirken og studerte ved universitetet i Coimbra. Kongen var raus med kirkelige beneficier til ham og ga ham også et kannikembete, og som gutt hadde han allerede beneficier i Braga, Coimbra, Idanha og Santarém. Men hans historie er så fargelagt av legender at det er vanskelig å danne seg et bilde av ham.

Han ble presteviet som svært ung, men Egidius hadde ikke noe ønske om kirkelige embeter, og han så presterollen bare som en sjanse til å få makt. Han forsømte sine prestelige plikter og syntes bare opptatt av denne verdens fornøyelser. Han var mer interessert i eksperimentell vitenskap enn i teologi. Etter å ha viet en tid til studier i filosofi og medisin i Coimbra dro han av gårde i retning Paris for å studere medisin der. Men av en eller annen grunn skiftet han mening.

Herfra overtar legenden. Den sier at Egidius ville reise til Paris for å studere videre. Ifølge tradisjonen møtte han en fremmed på veien, og etter hans råd dro Egidius i stedet til Toledo. Der studerte han fysikk og alkymi og drev også med åndemaning og svart magi. Den fremmede var selveste Satan. Han forledet Egidius til å dra til Toledo for der å lære magi, og der inngikk Egidius en pakt med djevelen og underskrev den med sitt eget blod. Der lovte han sin sjel til djevelen til gjengjeld for en universell kunnskap om medisin. Etter at han i syv år var blitt undervist i all slags ondskap og djevelens kunster, dro han videre til Paris, hvor han tok doktorgraden i medisin.

Men han var plaget av marerittaktige visjoner. Legenden forteller at han så seg selv på kirkegården til et kloster som han hadde inntektene fra. Der så han et gjenferd som bar en hodeskalle og et timeglass. Gjenferdet sparket på den ene graven etter den andre og ropte «Reis opp, du trofaste munk!» Hver gang kom det frem et nytt fryktelig gjenferd, inntil en grav hvor det ikke var noe svar. «Egidius!» ropte gjenferdet. «Hva? Ikke der?» Han snudde timeglasset og mumlet: «Ennå skal det renne noen få sandkorn». Legenden forteller at han etter denne visjonen brente sine magiske bøker og ødela sine medisinflasker og begynte å gå til fots tilbake til Portugal.

I Palencia i Spania (noen kilder skriver Valencia) ble han vennlig mottatt av medlemmene av den nylig grunnlagte dominikanerordenen. Her søkte han absolusjon, forbedret sitt liv og sluttet seg selv til dominikanerne (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP). Legenden forteller at han fortsatt ble plaget av diabolske angrep, men fikk endelig fred etter at Jomfru Maria i en visjon ga ham tilbake det dødelige dokumentet han hadde signert med djevelen.

Fra Palencia ble han etter sin løfteavleggelse sendt til Scalabis, det romerske navnet på Santarém eller Santirene [Sancta Irene] i provinsen Ribatejo ved elven Tajo overfor Lisboa i Portugal, hvor han bodde lenge. Senere ble han overført til Paris, hvor han ble kjent med den salige Humbert av Romans (ca 1193-1277), en senere generalmagister i dominikanerordenen. Etter et eksemplarisk liv som prest var han fra 1233 til 1245 provinsial for dominikanernes spanske provins, men han trakk seg snart fra embetet på grunn av dårlig helse og høy alder. Han tilbrakte sine siste år i Santarém, hvor han opplevde mange visjoner og ekstaser, forutsa fremtidige hendelser og utførte flere mirakler. Alle betraktet ham som en helgen, bortsett fra han selv.

Egidius døde den 14. mai 1265 i Santarém, 75 år gammel og ble gravlagt i Santarém. Ved hans grav skjedde mange mirakler. Han ble saligkåret den 9. mai 1748 ved at hans kult ble stadfestet av pave Benedikt XIV (1740-58). Hans minnedag er dødsdagen 14. mai, men 15. mai nevnes også. Mange av de sensasjonelle episodene som opptrer i hans biografi, er ikke verifisert, og han ble ikke saligkåret for disse, men for sine store dyder. Han kalles Egidius av Portugal, av Santarém eller av Vouzela (Vauzela).

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (V), Benedictines, Delaney, Index99, Dorcy, KIR, CE, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 9. juni 2000