Den salige Elisabeth de Ranfaing (1592-1649)

Den salige Elisabeth de Ranfaing ble født den 30. oktober 1592 i Remiremont i departementet Vosges i regionen Lorraine. Hun kom fra en adelsfamilie, og selv om hun ville ha foretrukket et liv som jomfru hvor kunne ha viet seg til religiøse saker, giftet hun seg med en adelsmann ved navn Dubois. De fikk tre døtre: Fransiska, Maria og Elisabeth (fr: Françoise, Marie et Elizabeth). Men på sin 24-årsdag den 30. oktober 1616, ble hun enke. Hun avviste forslag om nytt ekteskap og ga sine barn en dypt religiøs oppdragelse helt i sin stil, og i tillegg viet hun seg til gode gjerninger.

Hun trakk seg tilbake med sine tre barn til byen Nancy nordøst i departementet Meurthe-et-Moselle, tidligere hovedstad i hertugdømmet Lorraine og senere den franske provinsen med samme navn. Etter noen år med kriser som involverte demonbesettelse, mange valfarter og på oppmuntring av den salige Mor Alix Le Clerc (1576-1622), som i 1598 hadde grunnlagt kongregasjonen «Regelbundne Augustiner-kanonisser av Vår Frue» for undervisning og religiøs oppdragelse av jenter, bestemte Elisabeth seg for å vie seg til nestekjærlig arbeid, spesielt «å gi en hjelpende hånd til falne jenter som hadde hengitt seg til de mest sjofle utskeielser».

I 1624 åpnet hun sitt hjem på Rue Saint Nicolas bak jesuittnovisiatet og kapusinerklosteret som et asyl eller tilfluktssted. Samme år startet hun i Nancy ordenen for Vår Frue av tilflukt (fr: Notre-dame-du-Refuge) for å få prostituerte på andre tanker og gi de av dem som ville vende tilbake til et dydig liv, ly og et tilfluktssted. Etter å ha kjøpt opp nabohusene bestemte Elisabeth de Ranfaing seg i 1629 for å grunnlegge sitt kloster og ga det navnet Notre-Dame du Refuge. Hertug Karl IV av Lorraine (Lothringen) satte grunnleggelsen under sin spesielle beskyttelse, og som bevis på dette utstedte han i 1627 et dekret om dette. To år senere ga den nye biskopen av Toul, kardinal von Lothringen, som var hertugens bror Nicolas-François, det nye fellesskapet den hellige Augustins regel samt forskrifter og anordninger. Elisabeth bestemte seg for å ikle seg ordensdrakt sammen med sine tre døtre den 1. januar 1631. I 1634 ga pave Urban VIII (1623-44) sin definitive godkjennelse av den religiøse regelen for den nye kongregasjonen.

Elisabeth selv ble den første generalsuperioren. Under hennes ledelse spredte den nye kongregasjonen seg til flere og flere byer i Frankrike, ettersom hun ble kalt til Avignon, Toulouse, Arles og Dijon for å grunnlegge hus som ble underlagt moderhuset i Nancy. Hver gang plasserte hun en av sine kjødelige døtre i ledelsen for den nye grunnleggelsen. Døtrene hadde fått klosternavnene Marie-Dorothée, Marie-Paule de l’Incarnation og Marie-Colombe de Jesus. Selv het hun Mère Marie-Élisabeth de la Croix de Jésus («Maria Elisabeth av Jesu Kors»), vanligvis kalt Elisabeth av Korset. Hun forble aktiv helt til sin død.

Hun døde den 14. januar 1649, 57 år gammel, ikke av alderdom, men utslitt av arbeid og botsøvelser. Hennes minnedag er dødsdagen 14. januar. Hun æres høyt, spesielt i Lorraine.

Kilder: heiligen-3s.nl, zeno.org, saint-charles.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 20. juni 2014