Den hellige Edistius av Roma (d. 60)

Den hellige Edistius (Hedistius, Aristus, Orestes, Horestes; it: Edisto) led martyrdøden i Roma den 12. oktober år 60 (?) under keiser Nero (54-68), ifølge hans passio (lidelseshistorie), som ble satt sammen på 400/500-tallet fra legender. Som hans ledsagere nevnes hans unge hustru Termantia, hans datter Kristina, hans tjenestejente Victoria og hans prest Priscus.

Han ble minnet i Martyrologium Romanum den 12. oktober med den geografiske spesifikasjonen Ravennae Via Lauretina. Denne notisen stammer fra Florus, som transkriberte den fra noen manuskripter av Martyrologium Hieronymianum. Notisen ble deretter overført til den andre utgaven av dette martyrologiet, men det i den eldste utgaven sto Romae, ikke Ravennae.

I virkeligheten var det verken i Ravenna noen martyr kjent som Edistius eller i Via Lauretina, åpenbart en korrupsjon av Via Laurentina, som ikke går til Ravenna, men til Laurento, en gammel by i Latium som ligger mellom Ostia og Lavinio, i dag Paterno-Torre di Paterno i Lazio.

Dessverre har vi ikke noen pålitelig informasjon om denne helgenens personlighet. Ifølge hans legendariske passio var han blitt døpt av apostelen Peter og var godseier under keiser Nero. Mens keiseren var i Laurento, møtte han presten Prisco og hans hustru Termantia, datteren Kristina og tjenestejenta Victoria. Edistius deltok sammen med dem i liturgien som ble feiret om natten i et grustak. Men de ble oppdaget etter forræderi fra en av hans tjenere, og sammen med sine venner ble han begravd levende i det samme grustaket. Den eneste som klarte å flykte, var Victoria, men hun ble funnet og myrdet i en nærliggende skog.

Ved den sekstende milesteinen ved Via Ardeatina nær Laurento fantes det på 700-tallet en domusculta som bar Edistius’ navn, med en kirke viet til ham, trolig over hans levninger. Denne kirken lot pave Hadrian I (772-95) restaurere. Edistius’ kult spredte seg også til Roma, og på slutten av 500-tallet fantes det ifølge den hellige pave Gregor I den stores (590-604) brev, et kloster med Edistius’ navn ved basilikaen San Paolo fuori le Mura. På 600-tallet ble hans relikvier æret der sammen med dem av Kristina og Victoria. Til dette klosteret var det tilknyttet en kirke, som var viet til de hellige Aristus, Kristina og Victoria.

Korrupsjonen av navnet Edistius til Aristus, er akseptert av vitenskapsmenn, og derfra stammer Orestes, og under sistnevnte navn er Edistius også navnepatron for en gammel kirke i Soracte. Edistius’ minnedag er dødsdagen 12. oktober.