Den hellige Ethelwald av Lindisfarne ( -~740)

Den hellige Ethelwald (Ethilwald, Æthelweald, Ethelwold, Aedilauld) ble født på 600-tallet i Northumbria i Nord-England. Han ble munk i Old Melrose ved den skotske østkysten og en disippel av den hellige Cuthbert. Han var en av Cuthberts nærmeste medarbeidere og ble først prior og deretter abbed i Old Melrose.

Da den hellige biskop Edfrid av Lindisfarne, som skrev Lindisfarne-evangeliene, døde, ble Ethelwald i 721 valgt til hans etterfølger som biskop av Lindisfarne (nå Holy Island), en øy utenfor kysten av Northumbria som er landfast ved lavvann. Ethelwalds interesse for Edfrids arbeid vises av at han fikk den hellige eremitten Billfrid til å lage en innbinding for boken av gull og edelstener (nå tapt). Ethelwold var en samtidig av den hellige Beda den Ærverdige, som taler om hans verdighet.

Ethelwald styrte sitt bispedømme i rundt 20 år før han døde rundt 740. Han ble gravlagt i sin katedral og han fikk snart ry for hellighet. Det vises av at hans relikvier ble fjernet fra Lindisfarne sammen med den hellige Cuthberts i 875 for å berges unna vikingenes herjinger, og de delte en omflakkende tilværelse i Nord-England og Sør-Skottland i over hundre år før de endelig fikk et siste hvilested i Durham i 995. Den hellige kong Edgar av England overførte Ethelwolds relikvier til Westminster. Et steinkors med hans navn kom også fra Lindisfarne og endte til slutt opp i Durham. En kompilasjon av ham ved navn Ymnarius Edilwaldi er en kilde for Book of Cerne, som han dermed i det minste kan regnes som medforfatter av.

Ethelwalds minnedag er 12. februar med en translasjonsfest til Westminster den 21. april.