Den hellige Eleuterius av Tournai (455-532)

Den hellige Eleuterius (Eleutherius) ble født i 455 i Tournai (Tornacum) i grevskapet Hainaut/Henegouwen (Hennegau; lat: Hannonia; eng: Hainault) i Flandern i det nåværende Belgia. Han var trolig av gallo-romansk avstamming og hans foreldre var kristne. Han gikk på skole i Tournai sammen med den hellige Medardus (Médard), og de to ble livslange venner.

Eleuterius og hans foreldre ble fordrevet av kong Klodvig I (481-511) – dette var før kongens dåp i 496 – og søkte tilflukt i Blandinum i det nåværende Gent. Der grunnla de en kristen menighet, og derfor blir også hans mor Antia (Anthia, Ancia) æret sammen med ham. I 487 ble Eleuterius valgt til biskop av Blandinum og bispeviet av den hellige Remigius av Reims (ca 436-533). Den hellige Amandus av Belgia (av Maastricht) (ca 584-ca 676) grunnla senere blant annet Elnons kloster nær Tournai, Saint-Bavo og Blandinum i Gent.

Eleuterius ble fordrevet fra Blandinum av kong Klodvig og ble da den første biskop av hjembyen Tournai. Han evangeliserte frankerne som slo seg ned i og rundt Tournai og i Picardie. Mange hedninger og kjettere ble omvendt. Ifølge Vita Sancti Medardi døpte han en gang 11.000 på en uke, trolig i pinsen.

I 501 besøkte han Roma for å treffe den hellige pave Symmachus (498-514), og senere vendte han tilbake dit for å få bekreftelse på ortodoksien i sine skrifter av den hellige pave Hormisdas (514-23). I 520 avholdt han en bispedømmesynode for bekjempelse av den arianske vranglære.

Vi vet enda mindre om ham enn om andre biskoper fra denne perioden, fordi en stor brann i 1092 ødela de fleste gamle beretningene om hans liv sammen med hans relikvier, og praktisk talt alt som er igjen, er legender.

Den mest ekstravagante av disse legendene forteller at en gang ble en ung guvernørdatter forelsket i ham, men biskopen ville ikke ha noe å gjøre med henne. Som resultat ble hun syk, og deretter gikk hun i koma. Eleuterius sa til hennes far at han kunne gi henne helsen tilbake, men han ville bare gjøre det hvis faren lovte å bli kristen. Men straks jenta var blitt frisk og ble døpt, gikk faren tilbake på sitt løfte. Da skal Eleuterius ha lagt en pest på landet, noe som snart tvang den gjenstridige faren til å angre og tro.

Han døde i 532 (530 og 531 angis også) av sår som var påført ham noen uker tidligere av kjetterske arianere i området da de angrep ham da han forlot kirken etter å ha feiret messen, og han minnes derfor som martyr. Han hadde bekjempet dem, og de svarte med å piske ham og slå ham. De opplysninger vi har om ham er upålitelige. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 20. februar. I Tournai feires skrinleggingen av hans relikvier den 9. juli og overføringen av relikviene den 25. august. Hans relikvier befinner seg i det kunstferdige Eleuteriusskrinet fra rundt 1247 i katedralen i Tournai, mens andre er i Brugge/Bruges. I kunsten fremstilles han som biskop med pisk (bekjemper av arianismen), kirkemodell og monstrans.

Kilder: Attwater/Cumming, Bentley, Butler (II), Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 1. februar 2000